Jeg forstår. Du sier du har angst og slike ting og at du har trosset dette for å prøve å overkomme det og forbedre deg selv. Jeg synes det er enormt respektabelt og imponerende da jeg er en av de som droppet førstegangstjeneste av de samme grunnene du nå har lyst til å dimme. Jeg tok det dog opp allerede på sesjon og ble dimmitert på stedet, noe jeg angrer på i dag, at jeg ikke i det minste forsøkte.

Hvis du klarte å trosse deg selv på den måten og nå befinner deg på dette stedet, er det for mye å be om av deg selv å trosse enda mer nettopp med å være sårbar? Du kicker jo ass allerede - kanskje det er dette som er nøkkelen til å få det bedre der du er.

Det kan godt være at du har oppnådd det du klarer og om du dropper ut nå så synes jeg du skal være mektig stolt av deg selv.
Jeg mistenker dog at du fremdeles kan komme litt lenger.