Kjenner jeg blir litt sliten av å lese det du skriver. For det virker ikke som om du evner å tenke over de svarene du får i tråden, du fortsetter bare å pøse ut anekdoter som kilde for ditt syn.

Alle vet at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor. Eller noe slikt var det en tullete danske skrev for mange år tilbake. Du kan jo forsøke å tenke over det. Evt. lese Jeppe på Bjerget?

At psykisk psyke mennesker får tilleggslidelser eller problemer er ikke ukjent. Det kan også innbefatte rusmisbruk. Men rusmisbruk skjer overalt i samfunnet og er ikke noe som kun gjelder uføre.

Avhengighet diskriminerer ikke. Det kan ramme både deg og meg en gang i fremtiden. Eller våre barn.

Det virker som mange tror at de som ruser seg gjør det fordi de elsker rusen. For noen er det nok kanskje slik. For de fleste så er nok en form for selvmedisinering. At de forsøker å døyve annen smerte ved rus. Det kan være psykiske problemer eller slarkete ledd eller dårlig rygg. Eller de kan ha personlighetsbrister og manglende impulskontroll.

Jeg tror rett og slett du kanskje burde forsøke å tenke gjennom alt dette en gang til, og vit da at de aller fleste uføre glatt ville byttet bort sine diagnoser og lidelser umiddelbart om de heller kunne stått i full jobb. Da hadde de hatt et fellesskap på jobben, mye av det sosiale behovet ville blitt dekt på jobb, økonomien deres ville blitt langt sterkere og de kunne gått til sengs hver eneste kveld og kjent på at også idag har de bidratt til fellesskapet. De kunne underholdt seg med tanken på at det blir både påskeferie og sommerferie også i år og selv om fryseren ryker så er det ingen krise og de trenger ikke legge seg sulten den siste uken før neste utbetaling.

Og beste av alt, det ville blitt helt slutt på at de hadde trengt å stå i matposekø for å motta almisser fra veldedige organisasjoner for at de skal ha middag hver dag.

At uføre oftere får avkom som blir ufør er kanskje ikke veldig rart om du tenker deg om? For det første vil barna fra ung alder føle på utenforskap. De har ikke de riktige plaggene, kan ikke delta på alt det klassekompiser kan og de drar kanskje aldri på ferie fordi mor, far eller begge er uføre og dermed er det aldri penger til noen ferie.

Om barna har en eller begge foresatte med feks psykisk sykdom så klarer de kanskje aldri skape nødvendig trygghet for at barna skal få den stabile oppveksten barn trenger for å bli trygge voksne som tar gode valg.

Vi vet også at dårlige gener kan slå ut både i fysiske lyter men også i psykiske problemer. Så om mor eller far er psykisk syk, og barnet ikke har skikkelig omsorg under oppveksten så har da barnet startet livet med et kraftig handikap. Både vil omsorgssvikten statistisk sett gi større sjanser for at de selv får psykiske problemer, og siden mange psykiske lidelser er arvelige så er de genetisk predisponert for å bli psykisk psyk.

Du kan gjerne slå deg på brystet og flekse over at du har et bra liv - men du hadde gjerne et bedre utgangspunkt i livets lotteri en flere av dine tidligere sambygdinger du nå ser ned på.

Kanskje du burde forsøke å tenke gjennom at du trakk gull-loddet allerede ved fødselen og endel av de du nå ser ned på kanskje må være fornøyd med at de klarer å fortsette å overleve.