Du har selvfølgelig rett i at du ikke skal måtte varte ham opp resten av livet, men du blir fort "heavy"/ond stemor hvis du setter ned foten, også. Kidden kommer selvinnlysende til å like det dårlig, men vær obs på at foreldrene kan komme til å reagere negativt på situasjonen også, samme hvor rett du har. Dynamikken mellom foreldrene og barnet ble sånn (og er sånn ennå) av en grunn. Du sier han ikke "tør" å snakke til sin egen guttunge, slike folk kan fort bli mugne hvis andre tør.

Jeg ville fokusert på økonomien - hvis du faktisk ikke har penger til å freeloade en annens "voksne" barn, er jo dét greit nok. Det ville også gitt mening å avblåse hele greia og finne på noe annet, eller... ingenting.