Ordet politisk korrekthet, som har utgangspunkt i å beskrive en må oppføre seg for å overleve i autoritære ideologier under nazistene i Tyskland og kommunistene i Russland. Som insinuerer "Om du ikke følger vår autoritære regler blir du straffet". Kan du med hånda på hjerte mene at det ikke er et utrolig ladet begrep som reiser en skyttergrav fra første sekund?

Og den har nøyaktig samme problem som Woke begrepet - den grupperer uendelig med folk, motivasjoner og handlinger inn i ett vagt begrep med dårlig forklaringsevne. Den fanger ikke nyansene i det som skjer. Den fanger ikke de utallige grupperingene som finnes.
* Melaninrike folk som helst ikke vil bli kalt neger.
* Homofile som helst ikke vil bli kalt bøg.
* Transpersoner som helst vil bli kalt mann eller kvinne (helt ærlig, hvor mange hen har du møtt?)
* Bedrifter som er livredde for kontroverser og kutter ut folk som kan bli et større problem på sikt (Charter Svein).

I stedet fanger den alle disse grupperingene og hendelsene, blåser opp det mest ekstreme og latterliggjør det, alt i et enkelt praktisk konsept med assosiasjoner til autoritære regimer.

Er det virkelig et utgangspunkt som leder til en produktiv debatt? Nei, jeg vil påstå at det er by design ikke det.


Jeg var på en gay bar i Berlin. En slam poetry session faktisk. Det er ikke noe jeg pleier å gjøre, men jeg bare ramla inn med dama. Jeg slo av en prat med en transkvinne og presterte i å si "haha thats great man". Vet du hva hun gjorde?

Absolutt ingenting. Fuck all. Hun enset det ikke engang. Hun ble ikke triggered. Hun kansella meg ikke. Hun begynte ikke hylgråte. Hvem skulle trodd..

Møter du folk med respekt og snakker med respekt så er terskelen for hva du kan si utrolig høyt. De som påstår noe annet klarer ikke å kommunisere med respekt. Enten bevist eller ubevist.


Men det selger ikke. Det får du ikke visninger for. Det er ikke det medielandskapet vårt er laget for. Det som selger er konflikt. Det er det folk trykker på. Det er det folk kommenterer på. Det er det folk deler. Det er det folk får anbefalt. Det er det medielandskapet i 2024 insentiviserer.

Innholdsprodusenter skriver ikke saker om at "Transkvinne brydde seg ikke at hun ble misgendered ved en feiltagelse". De skriver saker som «Feil» bruk av pronomen må ikke straffes som om det var vold. Sånn om det har noensinne vært snakk om det.

Innholdsprodusenter skriver ikke saker om at det finnes en subkultur i Berlin som har sex i fursuits. De skriver saker som "De identifiserer seg som hunder. Nå krever de rettigheter".




Innholdsprodusenter skriver ikke saker om at andelen mennesker i Norge som ønsker å etablere et tredje kjønn er forsvinnende marginal og vil aldri få gjennomslag. De skriver saker som "Et tredje kjønn er fantasy-juss".

Og folk biter på agnet. Noen folk blir opphisset. Noen folk syntes det er hysterisk. Noen folk kommenterer at dette er misvisende. Algoritmene sluker det. Annonsevisningene skyter i været.

Samtidig som alt dratt inn i konseptene "woke" og "politisk korrekthet". Sånn om dette er egentlig en stor gruppe folk som mener alt dette og at det egentlig henger sammen på mystisk vis. At disse individuelle retningene egentlig samarbeider.
* For å kneble din ytringsfrihet.
* For å emaskulere menn.
* For å gjøre underholdning mindre morsomt.
* For å sensurere deg fra å si det du mener.

Og nå, etter en del år og mye repetisjon så begynner folk å tro på det. Noen folk tror faktisk at det finnes slikt på den skalaen som kommuniseres gjennom digitale plattformer. At de ekstreme stemmene er overalt og vil bruke de mest ekstreme midlene for å få gjennomslag for sin agenda.

Å lage SJW cringe compilations var lættis når det var bare for lættis. Men så begynte folk å tro på det.

P.s. Jeg har stor respekt for mye av det Subjekt gjør, det er en av Norges fremste plattformer for debatt. Men akkurat denne importen av amerikansk kulturkrig syntes jeg er kynisk.