Kommersialisme, det er hva artistene har advart oss mot siden tidenes morgen: De største bandene er oftest de som turte å stå i mot plateselskapet, så gled det over til at plateselskapene skapte artistene: The monkees var et helt konstruert band, de kunne ikke spille en gang.
Nesten alle gode band/artister har en sang der de protesterer mot plateselskapene. Som et eksempel tatt fra luften: El-P synger "Sign to Rawkus? I'd rather be mouth fucked by Nazis unconscious."

På den andre siden har man desentraliseringen av musikkmakta: bandcamp og andre arenaer der folk kan gi ut musikken sin, artister som Lorde og Billie Eilish er gode eksempler.

Det handler ikke om å finne nye band som høres akkurat ut som de gamle, det handler om å finne nye band som bryter ut på samme måte: De brøt med etablissementet i musikken, skapte nye ting som folk elsket i stedet for å følge de samme banene som før.

Vi hadde aldri fått bohemian rhapsody uten at Freddie Mercury var så bastant på å lage den og sa den skulle slippes ellers kunne plateselskapet ryke og reise.

Tja det finnes bra moderne Hip hop, jeg vil påstå at Childish gambino, muligens Run the Jewels vil bli husket lenge, mens XXXtension og resten av gutta som ser ut som en skitten gulvmopp driver med blir glemt like fort som Babylon zoo med space man ble før 96