Scenarioet er at jeg har en kompis på besøk og en dame jeg holder på med. Jeg er trøtt og ønsker å legge meg. Kanskje jeg er lei av kompisen og ønsker å kose med min dame. Uansett, når jeg sier jeg skal legge meg ønsker jeg at du skal bli med. Jeg ønsker ikke at du skal være våken og full med kompisen min mens jeg sover. Jeg kunne selvfølgelig ha spurt deg vil du bli med og sove, men du sier du ikke ville det. Jeg hadde blitt irritert og skjønner han godt.

Akkurat dette er typisk kvinnfolk. Med en gang menn har preferanser så er de kontrollerende om de ikke firer på det.

kanskje fyren rett og slett ikke likte at du satt oppe med kompisen hans, og det har han lov til. Han kunne nok kommunisert det bedre til deg, men at du går rett på at han prøver kontrollere deg er så jævli typisk kvinnfolk at jeg blir kvalm. Sjøl har dere tusenvis av krav til en mann for at de ska være god nok, inkludert deg selv, men med en gang en mann har krav og standarder selv så er de "kontrollerende" bare fordi du som kvinne ikke evner å skjønne hvordan mannehjernen fungerer.

Sorry, men akkuart det der fyrer meg så inn i helvete å høre.



This!!



Det røde flagget så langt er deg. Sånn at du er klar over det.

Kanskje du som du selv har delvis innsett, har det best for deg selv.

Tydeligvis har du problemer med å vise respekt når du ikke skjønner hvorfor du skal trenge å gjøre det.
For menn, så er respekt en måte å vise kjærlighet på, sånn at du vet det. Respekterer du ikke meg, eller jeg må bruke tid på å få deg til å respektere meg, så kan du like greit gå en annen plass å være. Har ikke tid å bruke på det. Single alenemødre i 50 årene går det 30 av på dusinet.

Polske menn er ikke så pinglete som enkelte Norske, så han gadd vel deg bare ikke mer.

ja, det var nok det.Kunne nok ordlagt meg mye bedre, men det var det jeg hadde av energi å bruke på akkurat det.
Jeg bryr meg heller ikke om dama sitter oppe med en kompis og drikker bayers eller røyker tjall mens jeg sover, det går helt fint. Eller om hu ligger over hos noen når hu er på byen. Hu oppfører seg, det har jeg lært meg etterhvert som forholdet har etablert seg.

Men i en "bli-kjent" prosess så er vel ikke helt den tilliten opparbeidet enda, og noen finner seg enkelt og greit ikke i det før tilliten er til stede, og står litt mer på "krava" enn man gjør når man er i ett faktisk forhold og det er avklart at det er "vi to". Frem til det så er ingenting skrevet i stein.