Interessant spørsmål. Lenge siden jeg leste om dette, å jeg har ikke kilder parat, men fritt etter hukommelsen. Ta det for det det er.

Jeg har sett ganske mange studier som tyder på at religiøs overbevisning har positiv innvirkning på livskvalitet og psykisk helse. Så har jeg sett noen som tyder på negativ sammenheng. Her har det jo åpenbart en del å si om guden du tror på er kjærlig og omsorgsfull, eller en kontrollerende, hevngjerrig psykopat. Der varierer jo bildet innen en og samme religion. Men alt i alt ser det ut til det ofte er en positiv sammenheng.

Så er spørsmålet for det første om det er en kausal sammenheng. Får mennesker det bedre av å tro, eller er det kanskje lettere å tro på Gud om ikke livet ditt suger i utgangspunktet? Who know, jeg har ikke sett det problematisert. Mulig det var korrigert for. Men om det nå er en kausalsammenheng, kan du få den effekten av andre ting enn å tro på Gud? Interessant nok er sammenhengen svakere jo mer sekulært samfunnet er. I USA er sammenhengen mye sterkere enn i Skandinavia. Så svaret er kanskje at ja, hvis du bor i et religiøst samfunn, så blir du lykkeligere av å være religiøs. Hvis du bor i et sekulært samfunn så spiller det mindre rolle. Det er jo ikke urimelig at det gir økt livskvalitet å føle tilhørighet til kulturen og livssynet i samfunnet du bor i.

Det var livskvaliteten din, men blir du i det minste et bedre menneske av å være religiøs? Grovt overforenklet: Ja, men kun mot folk innad i din religiøse gruppe. Bare det å gå forbi et gudshus tilhørende din egen religion, gjør deg visstnok mer fiendtlig innstilt mot andre grupper. Dette gjelder dog kun dersom det religiøse fellesskapet er en viktig del av troen din. Folk med en personlig, individualistisk tilnærming til sin tro får ikke denne effekten.

TLDR: Det har ikke så mye å si i vårt samfunn. Tro på det som føles meningsfullt for deg, men vær skeptisk til sterke religiøse fellesskap. Mulig du får bedre livskvalitet av det, men du risikerer å bli et rasshøl.