Quackery: Takk for at du svarte, jeg tror jeg henger med nå.
Det er et element av trass. I seg selv er det ingenting galt i å være litt trassig innimellom, og det er ikke bare trass som styrer beslutningen din - men det er et element her: Du innrømmer for eksempel glatt at motstanden du blir møtt gjør deg sikrere i din sak. Jeg kan godt forstå hvor prostene kommer fra, og vi har vel alle drømt å om rope "don't tell me what to do" og velte bordet. Det du imidlertid bør være veldig oppmerksom på er at du stiller deg selv i en posisjon hvor du er mer sårbar for manipulasjon enn du kanskje tror. Hvilket er litt paradoksalt siden hele protesten stammer fra en motvilje til å la andre bestemme. Men når du tenker på denne måten kan en sympatisk sjel med dulgte motiver veldig lett male et bilde av sine egne meningsmotstandere som fremstår dominerende og usympatisk. Hvis nevnte meningsmotstandere i tillegg er vitenskapsfolk og realister som gjerne er veldig lite diplomatiske i møte med feilinformasjon og pølsevev, så kan du være sårbar for å dele hans misnøye mot den gjengen - og dermed, by default, henfalle til hans forklaringsmodell. Ser du hvor jeg vil hen? Det at folk er usympatiske, vrange og mer eller mindre biter hodet av deg i debatt betyr ikke at de tar feil - og hvis du er inklinert til å avvise de fordi de ter seg litt uhøflig, så er du selv i overhengende fare for å la deg fange av synspunkter som du egentlig ikke deler, og kanskje heller ikke vil dele - men som man tyar på seg som en slags protest mot kjipingene. Jeg sier ikke at du nødvendigvis gjør dette, men tankegangen din er risikabel i så måte. Ikke vær så arrogant å tro at du er immun mot slike mekanismer; alle kan manipuleres.