Hvis det noen gang skulle være riktig å foreslå DMT / Ayahuasca, er det i denne setting ?

Fint hvis noen med erfaring på bruket kan utdype personlig erfaring, da jeg personlig baserer idéen utelukkende på samlet omtale og ikke erfaring. Jeg sitter uansett med ett inntrykk av at det er ganske mange som blir befridd fra alle slags negative tanker om døden, især når det gjøres i rette omgivelser. En form for åpenbaring / forståelse, av at man er del av noe mer, og mange forteller om det som om de har fått en verifisert beskjed som er uomtvistelig sannhet, at slik er det. Det er fascinerende .

For det jeg vet kan det være at antall gode vs dårlige opplevelser som jeg har kommet over, ikke harmonerer med reell statistikk og at det er horribelt å foreslå det engang. I såfall forsvarer jeg gode intensjoner og beklager for min manglende kunnskap. Selv tror jeg at jeg hadde ønsket så mange alternativer som mulig i en slik situasjon.

Følgende er min personlige mening og på ingen måte noen oppfordring:

Slik tilstanden er beskrevet , så veier gevinst tyngre enn risk med ok margin. Det blir derimot ikke like relevant om estimert levetid er f.eks 20-30> år , kontra f.eks <5 år, da man følgelig har langt bedre forutsetninger for å kunne ta vegen via konvensjonelle metoder i alle ledd.

Må nevnes at jeg har enorm respekt for psykedelia i sin helhet, så mye at jeg faktisk ergrer meg, fordi jeg muligens går glipp av noe livs(døds)endrende på den positive skalaen. Kall det gjerne frykt for å miste kontroll. Å sleppe løs. Komplekst sinn. Psykologisk klaustrofobi skrekk. Aner ikke... Samtidig som jeg behandler kropp og sinn med en salig blanding av 'passe sunn livsfarlig' levestil, året rundt.

Jeg håper du ( TS ) uansett finner vegen til ro i sinnet.