Hei,

Har såvitt jeg vet ikke en sånn kronisk diagnose selv, men kjenner meg veldig igjen i det du skriver med blant annet ''dommedags' følelse, samt helt syke depressive tanker og syk angst. Hadde den dommedagsfølslen hver dag i flere uker nesten uten noen pauser. Var helt jævlig.
Kort fortalt så kom jeg meg ut av det da jeg innså at det bare var tanker og følelser. Gikk opp for meg til slutt at jeg er ikke mine tanker eller følelser. Var på en måte en slags mini egodød etter jeg innså det. Alle de negative følelsene og tankene kommer fortsatt i ny og ned, men jeg identifiserer meg ikke lenger med dem.

We suffer more often in imagination than in reality - Seneca