Nei, man har ikke rett på noe strå. Like lite som man har rett til å iverksette en intervensjon og installasjon av seg selv "kun" fordi man er forelsket. Du snakker om å gi deg selv til noen bare fordi de fortjener det, fordi du har lovet deg bort, fordi det vil være for vondt for dem å miste deg, eller fordi de er verdens snilleste og greieste. Dette er jo tøv, men det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om en tredjeparts valg. Vi snakker om hvorvidt det er moralskt aktverdig for en tredjepart, som starter avstandsforelsket, å iverksette en prosess med det mål for øye å erstatte en annens plass i et forhold.

Vi kan godt erstatte "egentlig fungerer greit nok" med å "funke helt fantastisk" om du vil. Men igjen så snakker du mer om parten som allerede er i forholdet og ikke tredjepartens handlinger og deres moralske aktverdighet. Hva den aktuelle parten i forholdet gjør er ikke under diskusjon, egentlig. Dersom denne mener at gresset er grønnere på den andre siden så fint! Det er helt greit. Bryt ut og gå etter den avstandforelskede eller noen andre. Livet er for kort til noe annet. Det er imidlertid hva tredjeparten gjør her hvor Myoxo og jeg steiler litt, fordi denne har valget mellom å aktivt eller ikke aktivt gå inn for å regelrett bryte opp et forhold og installere seg selv. Det er jo det som er poenget! Og eventuelt også konsekvensen av fremmarsjen dersom den lykkes. Hvorfor er det greit? I denne prosessen, selv om man gjør det aldri så aktsomt og forsiktig, så er det så mye man driter i for å jage egen fremgang. Man driter i: 1) Komplikasjoner som oppstår fordi man knipser borti et allerede etablert forhold, 2) Konsekvenser for den man er forelsket i, 3) Konsekvenser for den nye tredjeparten, 4) Hvorvidt dette forholdet er godt eller dårlig eller hva som helst i mellom, og 5) Alle andre forbehold og hvis og men og kanskje og kanskje ikke. Jeg synes det blir altfor navlebeskuende! Så kan du si at man driter i massevis når man tuter og kjører i andre forelsker også. Jada, det er forsåvidt sant, for det kan også gå rett at til helvettet med mange rare utfall, men forskjellen er at det aldri var noen tredjepart hverken før eller etter man måtte drasse med seg gjennom prosessen. Det var ikke et "trelegemeproblem", og her som i mekanikken, så er "trelegemeproblemer" ganske vanskelig greier.

Nei, det er ikke fordeling av velferdsgoder. Men det handler om integritet og moralsk aktverdighet for en i utgangspunktet utenforstående tredjepart. Alle valg av betydning kan jo sies å være "livet mitt", men det gir meg ikke grønt kort i å ta løpefart og drite en lang faen i hvordan min fremgang påvirker andre og hvilke komplikasjoner som oppstår underveis. Mitt moralske kompass er stadig stilt dit hen at jeg ikke liker det. Jeg ville ikke gjort det. Og jeg synes det er dårlig hvis andre gjør det. Dersom det er åpenbart uten å iverksette noe særlig at den andre er forelsket tilbake, så får man bite i det og be vedkommende bryte ut før man fortsetter. Man trenger ikke aktivt gå inn der og forsøke å få forelskelsen sin gjengjeldt. Jeg synes ikke det, men jeg kommer ikke på noen bedre argumenter enn de Myoxo eller jeg har servert allerede. Og jeg faller foreløpig ikke for den "det er jo kjærligheten for faen" heller.