Jeg vet ikke helt hvor utfyllende det blir, men here goes:

Jeg har tatt til orde for at lykke er et dårlig ord, siden folk har ulikt innhold i det (ekstase og tilfredshet er f eks ikke det samme), samt at det er for "flatt". La oss bruke wellbeing. Det omfatter den samlede vurderingen av alle følelsene du føler. Følelser har nemlig, i motsetning til tanker, valens, eller verdi. Noe er bra og noe er dårlig. Bra er ikke kun knyttet til tilfredsstillelse med oppnådd resultat, men f eks mestring, utforskertrang, spenning, mye forskjellig, til og med ting vi ellers vurderer som vondt kan i noen sammenhenger være godt (trening f eks). Du snakket om plikt, og pliktfølelse er også en følelse. Du er fornøyd med deg selv når du følger den, og skuffet over deg selv når du ikke gjør det.

Min menig er at all adferd som ikke er ren refleks, er motivert av følelser, og at summen av de følelsene gir nivået av wellbeing. Det er et styringsverktøy som ideelt sikrer deg i å søke det som er bra for deg og unngår det som er dårlig (og så finnes det komplekse måter akkurat det kan gå galt på, men det er en annen sak). Jeg vil altså påstå at når du velger å sende bilen på verkted så er det fordi du føler at det er det beste alternativet. Så er selvsagt dine følelser sterkt påvirket av dine tanker, nemlig at du vet at det vil være drit å stå uten bil neste uke, at du kommer til å føle deg dårlig når samboeren din er sur for at du ikke har gjort det du skal gjøre, eller at du vil angre når den mye høyere verkstedsregningen kommer hvis du ikke fikser feilen i tide. Du føler ikke bare om det som skjer her og nå, du føler om de ulike fremtidsscenariene du ser for deg også. Tenkehjernen din er i stand til å vite om alle disse konsekvensene, men den er ikke i stand til å bry seg.

Gir det mening?