Denne tråden utvikler seg raskere enn det jeg har av tid til å sette meg inn i den og skrive innlegg. Før jeg bestemmer meg om jeg skal bidra med noe vesentlig har jeg først et spørsmål til dere som argumenterer for lykke/"well-being" begrepet som motivasjon for alle valg og gjerninger. Jeg er klar over at dette er en veldig enkel oppsummering av deres posisjon og ser at dere legger langt mer i det. Jeg legger først frem en kort oppsummering av de tanker jeg hadde om saken før jeg leste denne tråden:

Jeg hadde for en uke siden en veldig lignende diskusjon med partneren min hvor vedkomne uttrykte at lykke var målet, og søken etter det var mye av meningen med livet. Jeg har aldri likt den måten å tenke på. Dette er fordi for meg så er lykke et svært altomspennende og udefinerbart mål. Jeg kan ikke, og vet ikke, hvordan jeg aktivt kan jobbe for å oppnå lykke. Derimot klarer jeg som regel å identifisere måter å jobbe aktivt for å oppnå helt konkrete mål. Et enkelt eksempel er å spise frokost i morgen tidlig. Større mål kan være å bli ferdig med et stort prosjekt på jobben. De fleste måloppnåelser er for mitt vedkomne selvfølgelig forbundet med en følelse av tilfredshet i større eller mindre grad, men jeg forbinder det ikke alltid med en tilstand av lykke. Ei heller at lykken eller tilfredstillelsen i seg selv var målet med øvelsen(e). Det er ofte jeg må gjøre ting som jeg synes ikke er forbundet med noen særlig tilfredstillelse eller lykke, hverken i selve utførelsen av tingen, men også i oppnåelsen av tingen. Og det er dette som bringer meg til spørsmålet mitt:

Jeg kjører en eldre bil som i tide og utide utvikler et eller annet problem som krever verkstedsbesøk. Hver gang dette skjer er det hverken lykke eller tilfredstillelse forbundet med å få bilen reparert, det blir en slags pyrrhisk seier. Jeg vil heller si at i dette tilfellet (og andre) er jeg mer drevet av plikt enn lykke. Vil dere si at denne plikt-motivasjonen er en fordekt form for lykkebasert motivasjon?

Jeg leter etter et litt mer utfyllende svar enn at ved å ikke oppfylle plikten jeg føler så påfører jeg meg (mer) ulykke, og er således drevet av en slags søken etter lykke allikevel.