View Single Post
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Huff, det var skikkelig vondt å lese. Det er ingen som fortjener å leve slik som du eller broren din gjør, kan det ha noe å gjøre med hva broren din har møtt i erfaringer med mennesker utenom de sosiale relasjonene innenfor familien din?

Kanskje ble han mobbet i større grad enn det du var? Eller kanskje han har slitt mer med å bygge relasjoner fordi a, b eller c? Send meg en PM btw om du ønsker å diskutere det privat, eller om du bare trenger å tømme huet.

Denne misnøyen kan jo komme av at man føler at man 'svikter' som menneske og ikke får til det som forventes? Eller så er det jo rett og slett fordi vi gjerne vil bygge relasjoner og være med andre mennesker, men av en eller annen grunn sliter med å gjøre det fordi man har erfaringer bak seg som gjør det vanskelig?

Erfaringer påvirker i stor grad våre avgjørelser eller handlinger i nåtiden, fordi det er slik vi overlever som rase. Tenk om vi skulle overveid alle mulige aspekter ved en avgjørelse ved hver situasjon der det kreves en avgjørelse av oss. - Vi hadde ikke hatt noe annet å gjøre enn å vurdere hva som kan være utfallet av en situasjon til enhver tid. Underbevisstheten vår opererer derfor på tidligere erfaringer, om du vet at ett eple som ser slik ut kommer til å gjøre deg dårlig og i verste fall drepe deg så leter du heller til du finner neste eple. Dette istedenfor å vurdere hva utfallet av å spise det her eplet kan være.
Vis hele sitatet...
Jeg tenker at jeg kanskje skal la være å skrive så mye mer om saken her for jeg vil ikke være den som kommer inn og tar oppmerksomheten i enda en tråd men jeg brukte meg og broren min som eksempel på at ting kan gå veldig i arv og. Oppveksten våres var lik. Nei han klarte seg bedre sosialt enn meg da vi var barn. Han fikk venner på alle ferier, jeg turte aldri å snakke med andre på min alder. Jeg har Asperger, men det sies at jenter er vanskeligere å oppdage fordi vi har utviklet mer sosiale antenner tidligere, derfor fikk jeg mer respekt, mens han ble sett på som dum. I dag er han fornøyd med livet. Greit. Men for oss andre ser det veldig trist ut. Og jeg er nysgjerrig på dette med dopamin, serotonin osv. Apati også.. det kommer jo av at ting ikke blir givende lenger. Og disse stoffene påvirker nok også hvordan vi oppfører oss. Jeg husker en film om en gutt som var kriminell og hadde adhd diagnose. Han fikk lagt om kosten, kuttet ut all ferdigmat, sukker, karbo. Mer grønt, sunt fett..han ble helt normal. Prøvde en Grandiosa og så var problemer tilbake.