Blir du spurt etter leg, så sier du bare at det har du ikke. Ikke gjør noe nummer av det. Forsøk å virke uberørt. Om de til slutt sier da må du gå ut så bare sier du takk for i kveld og går ut. Om du er rolig og ikke hisser deg opp, eller starter med å lage en scene så har du oppført deg høvisk. En utkastelse fra en uteplass grunnet alder er ingen ting å skjemmes over sålenge du fortsetter å oppføre deg pent når du blir spurt, evt. bedt om å forlate stedet. Du kan trygt gå med hodet høyt. Nikk og smil til den som ba deg gå om du ser dem. Ja du kan antakeligvis med fordel starte med å nikke til de ansatte på butikken og slikt. Ubevist så blir de vant til deg og plutselig så har de sett deg i så mange situasjoner at om du er på pub så tenker de ikke på å spørre etter leg mer.

Ja det er skummelt å oppsøke nye arenaer for å bli kjent med nye folk, men forsøk å tenke som så at det er flere enn deg der som er kommet for å få dekt det sosiale behovet. Ikke alle på en uteplass er uhelbredelige ølhunder som bare må ha dagens dose.

Men å få nye venner er litt som å være flørter'n eller å skulle sjekke opp en dame. En vet aldri når rett tidspunkt er for forsøke seg på et kyss, det kan virke skummelt men en må bare får det gjort. For alternativet er kjipere. "Walk of shame" sies det om å luske seg hjem på morgen kvisten. Jeg hørte en bruke uttrykket om det å gå alene hjem fra by'n. Og det passet litt bra føler jeg. For har en ikke turt å være frempå så blir en gående alene hjem, og da kan man gå der å skjems over egen utilstrekkelighet, feigheten eller redselen for avvisning.

Det er jo en frykt som gjør det vanskelig. At en er redd for en kald skulder. Slik er det fort i forhold til nye venner også. Det holder ikke å bare banke på døra og spørre om person x kan komme ut å leke. Dessverre. Men det går jo å øve seg på kleine ting.

Gjør mer av det som er kleint og ganske raskt så er det ikke kleint.