Jeg vet ikke helt hva du legger i ordet "ekte VPN".

Den eneste forskjellen er hvor i stacken ting skjer. Det man gjerne omtaler som en proxy opererer stort sett på L7. Det betyr at det kan kontrolleres på applikasjonsnivå, som f.eks. i nettleseren din. Det er også stateless, så det krever ingen etablering av tilkoblinger. Det er enkelt å sette opp, og det er enkelt å sikre siden det ofte baserer seg på robuste løsninger som TLS.

Det man gjerne omtaler som VPN er tunnellering av L2 i L3 (merk, motsatt vei), gjerne med kryptering på toppen, men de ter ingen krav, du kan enkelt sette opp en L2 tunnel over L3 ved bruk av f.eks. GRE-protokollen. Siden trafikken blir tunnellert så må det (med unntak, se WireGuard) etableres en tilkobling slik at man kan lage en tunnel.

Litt av problemet med VPN-løsninger er at L2 ikke oppfører seg som du er vant til. Det er gjerne ikke støtte for multicast eller broadcast. Siden det er stateful så vet du heller ikke statusen for nettverket før du sender trafikk over det, og det er ikke nødvendigvis åpenbart hvor problemet ligger.

Ellers har du noen gode argumenter for hvorfor man ikke skal bruke tjenesten.