View Single Post
Sitat av DumDiDum Vis innlegg
For min del har det ganske mye å si hvor gammel vedkommende er. De fleste selvmordsforsøk gjøres av ungdom og opp til unge voksne (14-22) og det er egentlig bare teit. Er massevis av folk over hele landet som har hatt det dritkjipt i ungdomstiden som ender opp med jævli ålreite liv.

Når det gjelder folk på +30 med dype grunnleggende problemer som over tid har bevist at de ikke klarer å løse dem og begynner å få ganske godt datagrunnlag på at livets dem ikke er verdt å leve, vel. På et eller annet tidspunkt må man godta at de har et godt poeng. Hvor den grensa går kan man selvfølgelig diskutere, men det er definitivt en grense.
Vis hele sitatet...
Enig med DumDiDum i utgangspunktet.

Men om fyren vil dø kan han jo bare gjøre det. Vi har uendelige muligheter til å dø hver eneste dag! Det er kanskje et greit valg for noen om ikke dømmekraften er svekket av depresjon og denslags i øyeblikket.

Jeg tolker derimot å fortelle det til noen som at de ønsker å bli stoppet. De ønsker sikkert også at du skal vise at du bryr deg, nok til å si det, nok til å engasjere deg og gjøre noe, ikke bare si at "ok, det er ditt valg". Kanskje de til og med fisker for å finne ut om det er noen vits i å kjempe videre eller om folk bare er greit fornøyd med at de forsvinner, hva vet jeg?

Jeg opplevde da jeg var ung student at en medstudent begynte å betro seg til meg om problemer med dama, rusmisbruk osv. Han begynte også å leke med tanken på å ta sitt eget liv. Dessverre tok jeg ham ikke alvorlig, jeg hadde hørt at en som snakker om å dø ikke ønsker det egentlig og dessuten føltes hele situasjonen ganske merkelig fordi vi egentlig var fremmede, og han av ukjente grunner plutselig valgte meg og begynte å dele altfor mye. Så jeg trøstet litt sånn på avstand, og en dag var han plutselig død. Jeg aner ikke om jeg kunne gjort noen forskjell i den situasjonen, men det fikk meg til å tenke litt annerledes på det også. For man skal jo leve videre med seg selv etterpå, og da er det greit å vite at man gjorde det man kunne, så slipper man å straffe seg selv med tanker om at man på en eller annen måte er medskyldig.

Jeg vet ihvertfall at jeg ville håndtert situasjonen på en annen måte nå enn da. Jeg ville skaffet fyren hjelp fra folk som vet hva de driver med, og jeg ville ikke godtatt å være den som skulle gå rundt og vite om slike planer men samtidig være pålagt "taushetsplikt". For sikkerhets skyld.
Sist endret av Susa; 2. november 2015 kl. 15:14.