View Single Post
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Politiloven hjemler ikke ransaking, men visitasjon. Det handler igjen om hvorvidt det er snakk om en straffeprosessuell inngripen (for å straffeforfølge) eller et inngrep etter politiloven (for å ivareta ro og orden).
Vis hele sitatet...
Jada, det er en juridisk forskjell. Men for den som ransakes, undskyld visiteres, er det ingen praktisk forskjell. Dette skjer: en politimann går gjennom eiendelene til offeret og hvis de finner noe ulovlig - f.eks en klump med hasj - så blir han anhold, anmeldt og straffa. Enig? Om du kaller det visitasjon eller ransakning spiller ingen rolle for i dette tilfellet; konsekvensene er de samme. Forskjellen er derfor kun om akademisk interesse.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Det er ikke slik at § 7a gir politiet rett til å visitere hvem som helst på offentlig sted. Det må f.eks. foreligge konkrete og objektive grunner til det. Hvis politibetjenter på eget initiativ stopper noen helt vilkårlig på gaten så har de ikke hjemmel til å visitere etter våpen.
Vis hele sitatet...
Nei, de har ikke rett til det. Men de kan ta seg rett til det, og det er ingenting noen kan gjøre med det. Hensikten med nevte paragraf er selvsagt ikke å ransake tilfeldige folk etter hasj. Bare å hindre folk i å gå med våpen på offentlig plass. Men hvilke mekanismer hindrer politiet i å misbruke denne paragrafen? Dersom en politimann påstår at han hadde grunn til å mistenke noen for å ha våpen, hvem skal da motsi ham? Hvem som helst kan jo prinsippet ha våpen, derfor kan hvem som helst i prinsippet mistenkes for det. Og hvis du leter etter våpen og tilfeldigvis finner hasj, så vil du vel anholde og vedkommende og anmelde ham, non?

Jeg påstår følgende: Hvis en politibetjent vil gå gjennom lommene til noen, selv om han ikke har det minste snev av rimelig grunn til mistanke for noe som helst, så finner han en grunn som gir ham 'lov', og ingen vil i etterkant ta ham for det. Hvem som helst, når som helst, hvor som helst. Tilsvarende hvis de vil ha deg med ned på stasjonen - vil de så kan de. Hvem skal ta tak i en slik ukultur? Kollegene? De beskytter hverandre i tykt og tynt. Skal man først fôre en kollega til uleven bør man være sikker på at vedkommende mister jobben, ellers så risikerer man å bli rapportert inn selv for egne synder senere. Om offeret klager på urettmessig behandlig i ettertid vil ingen bry seg: Urettmessig ransakning (hupsie, did it again) av en person regnes som et såpass ubetydelige inngrep at selv om politiet mot formodning beviselig (og hvordan skulle det bevises?) opptrådte ulovlig, så ville det neppe blitt ansett som grov uforstand i tjenesten, og derfor ville det heller ikke bvært en sak for den totalt upartiske og objektive spesialtejensten for politisaker.

Jeg sier ikke at alle politifolk tenker slik. Jeg sier heller ikke at politifolk har noe eksplisitt ønske om å plage folk. Men de har for mye makt og for få kontrollmekanismer som korrigere ukultur innad i bedriften.