Jeg har hatt/har både hppd og dp/dr. I utgangspunktet så var det ikke så festlig. Merkelig å gå rundt og alt er litt annerledes. Mye mer bevisst på meg selv og hva jeg drev med. Det var mye klarere, men også støyete. Det ble kort sagt veldig intenst. Ettersom jeg hele tiden hadde "trippy-vision" gjorde dette at jeg også naturlig kom inn på tankerekker som jeg hadde vært innom på tur, og innsikten var ganske mange hakk over hva man vanligvis har i nykter tilstand. Har pratet om dette her på bruket før i tiden da jeg var mer aktiv. Det som for meg da var en psykiatrisk lidelse i form av dp/dr og hppd, ser jeg på som klare positive hendelser i mitt liv. Uten at jeg hadde full forståelse for hva som skjedde og med den bagasjen du har etter å vokse opp i vårt samfunn, gjorde det at jeg brukte lang tid på å orientere meg skikkelig. Det koker jo ned til hva vi er, vår funksjon, meningen med livet, tid/rom, universet, etc. Hvordan forholde seg til alt dette kontra samfunnets krav? Balansere absurde paradokser som at det i det hele tatt er noe univers, med trivielle og dagligdagse greier som lagerarbeid. Man hadde satt i gang prosesser, men da disse utvidet bevisstheten et par hakk permanent, ble det litt for mye for mitt gamle jeg. Jeg kalte dette i utgangspunktet for mer trippy og intense opplevelser. Det tar mye av fokusen din. Saken er at det som egentlig skjedde var at jeg var helt tilstede i nået uten alt tankekjøret som til enhver tid akkompagnerer de fleste mennesker. Dette er noe helt annet enn å se verden gjennom de vanlige filtrene som vi opererer med. Alt er mønstre, merkelapper, ord, stempler, etc. Veldig praktisk for å fungere optimalt i hverdagen, men fort gjort å ikke se skogen for bare trær. Når du plutselig ser virkeligheten uten alle disse filtrene, om enn for et øyeblikk, så kan det sette deg skikkelig ut hvis du ikke er klar for å flyte med. For meg manifisterte dette seg som dp/dr, med påfølgende panikkangst.

Grunnen til at jeg prater om begge er fordi begge to henger sterkt sammen for min del. Hadde svak hppd før dp/dr kicket igang, med påfølgende sterkere hppd. Det er også hvorfor natur og slikt gjør at folk føler seg litt annerledes. Naturen lar deg koble opp med hva vi faktisk. Vi er universet som uttrykket seg selv, vi er like mye alt vi ser rundt oss som vi er det vi har inni oss. Ved å se på vakker natur, mener jeg at du husker innerst inne hva du er for noe. Det spillet vi holder på med med karrierer, selvrealisering, etc. er nettopp det, et spill. Det er viktig og hele livet for mange, men det er ikke noen absolutt sannhet over hvorfor vi er her. Tvert imot er dette noe alt for mange som oppdager dette alt for sent.

Det sagt så har det vært viktig for meg å gjøre begge deler. Jeg har hatt en fot plantet i hver verden hele veien. Det er ikke den eneste muligheten, men det er min sti. For meg har det fungert å være med på spillet til en viss grad(tatt utdanning, jobbet med mye forskjellig, etc.) fordi det gjør at jeg greier å koble innsikt fra tur o.l. inn i hverdagen min på en meningsfull måte. Når du har litt mer fokus på hva du vil kan du finne lærdom og trening overalt. Det er nå det skjer. Ved å jobbe for å være mitt beste her og nå, vil jeg legge positive føringer for hvordan fremtiden utarter seg.