Sitat av
Fante
Det en kan gjøre i en intervju situasjon er helt enkelt å si på slutten av intervjuet.
Jeg vil gjerne informere om at jeg er et Jehovas vitne, ikke fordi det vil ha noen betydning får mitt arbeid. Men fordi jeg vil gjerne være ærlig. Jeg vet at det er en del fordommer mot oss, og vil derfor si at jeg anser arbeidsplassen får å være et nøytralt sted helt uten forkynnelse.
Jeg vil anta at på en skole er dette enda viktigere, siden ingen av oss (uansett tro) vil at en lærer o.l skal påvirke dem i noen retning.
Men ellers har jeg noe spørsmål til trådstarter StefanusKrom.
Har Ikke jehovas vitner en menighet du tilhører?
Er ikke det et greit utgangspunt får å finne "likesinnede" venner, de ville vel og være behjelpelig med å knekke den sosiale koden.
Og hva mener du med å be offentlig?
Jeg må si at diskusjonen om hvor åpne vi gir bilde av å være hær i Norge, mot at det finnes en del skjult diskriminering er veldig intresang.
Jeg vil forsøke å gi deg presise svar.
Jeg tilhører en meninghet men dette er i Latvia, har i Norge kjenner jeg få som også er Jehovas vitner som meg, jeg kunne sikkert holdt meg til disse strenge kretsene men jeg vil gjerne blir kjent med norsk kultur og få seg norske venner jeg er selv ikke interessert i å bare snakke om Bibelske analyser hele tiden
Derfor skiller jeg meg ut fra det vanlige synet på "Jehovas vitne" i Norge som jeg sa tidligere.
Med å be i offentlig mener jeg bare f.eks å sitte på en buss og be inni seg (ikke høyt) med å kanskje holde korset i hånda eller krysse henda sammen til bønn. (dette er jeg ikke vet hva heter på norsk). jeg forstyrrer ikke noen men får alikevel fiendtlige blikk og rare reaksjoner.
Jeg er enig i det siste at i det det er sjult diskriminering i Norge og lurer også om dere synes det børr bli sånn? Jeg mener dette skal være mulig å gå ut uten å forstyrre noen og sette seg på en benk (exmpl) og kanskje ta en bønn og krysse hånda uten å se rare blikk på seg
