En ting jeg ofte tar meg selv i når jeg finner meg i samtale med mennesker av varierende tro er at jeg begrenser meg veldig. Jeg vet rett og slett ikke 1) hvor troende de er - Fritidsreligiøs eller ekstremist, og 2) Hvilke grenser setter de/Er selvironien på plass/Hva er "utålelig" etc. Dette gjør at jeg finner meg selv i stor grad redusert mtp min egen væremåte, talemåte og meninger, og som et naturlig resultat har jeg minimalt til ingen "troende" i min omgangskrets.