Den mest forvirrende zen-koanen jeg vet om:

Nansen saw the monks of the eastern and western halls fighting over a cat. He seized the cat and told the monks: "If any of you say a good word, you can save the cat."

No one answered. So Nansen boldly cut the cat in two pieces.

That evening Joshu returned and Nansen told him about this. Joshu removed his sandals and, placing them on his head, walked out.

Nansen said: "If you had been there, you could have saved the cat."

Jontas post etterlot meg med samme følelse av underfundig forvirring som jeg pleier å få av å fundere på nevnte koan.

En gang senere kom to prostituerte kvinner til kongen og trådte fram for ham. 17 Den ene kvinnen sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bor i samme hus. Jeg fødte et barn mens hun var hjemme. 18 Men på den tredje dagen etter fødselen fødte også denne kvinnen. Vi var sammen. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to var hjemme alene. 19 En natt døde denne kvinnens sønn fordi hun kom til å ligge på ham. 20 Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens jeg, din tjener, sov. Hun la ham ved barmen sin og la sin egen døde sønn ved min barm. 21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min – se, da var han død! Men da jeg så på ham i morgenlyset, var det slett ikke min sønn, han som jeg hadde født.»
22 Da sa den andre kvinnen: «Nei, det er min sønn som lever, og din sønn er død.» Men den første gjentok: «Nei, det er din sønn som er død, og min sønn lever.» Slik trettet de foran kongen. 23 Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min sønn som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, det er din sønn som er død, og min sønn lever. 24 Hent et sverd til meg!» sa kongen. De brakte et sverd til kongen, 25 og han sa: «Hugg det levende barnet i to og gi hver av dem en halvpart.» 26 Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Vær så snill, min herre! Gi henne den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Barnet skal verken være ditt eller mitt! Del det i to!» 27 Da tok kongen til orde og sa: «Gi den første kvinnen det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»
28 Hele Israel fikk høre om den dommen kongen hadde felt, og de fikk ærefrykt for ham. For de så at Guds visdom var i ham, så han dømte rett.