Hehe, slet med det samme selv. Det jeg var redd for var vel det ukjente som skjer når man dør. Klarer ikke forestille meg *ingenting*. Fikk jævlig mye angst når jeg tenkte på det osv. Men jo mer jeg tenkte på det jo mindre brydde jeg meg egentlig.

Liker enda ikke tanken, men har kommet til det statidet hvor jeg tenker: Den tid den sorg. Hvorfor bruke store deler av livet sitt på å være redd for at/når det tar slutt?