Facebook gir stress. Trodde livet mitt var kjedelig og følte meg litt mindreverdig fordi jeg ikke hadde så mye på gang som det virka som enkelte andre hadde. Teit kanskje, men jeg følte det som et press.
Så er det alle invitasjonene, hvilke invitasjoner er fra folk som virkelig ønsker å invitere deg til noe og hvilke er fra de som bare har markert alle på lista si og trykka send? stress!
Folk overdriver og skriver ting i affekt som blir stående permanent og kan gi et uriktig bilde av virkeligheten som er håpløst å skulle strekke seg etter.
Og alle rasshøl man var glad man slapp å se etter ungdomsskolen som plutselig skal være vennen din; hva faen er det de vil? Jeg driter i de og vil ikke forholde meg til dem.
Hvis man er usosial av å ikke være ha facebook så er jeg usosial da, hvis folk vil ha tak i meg så har jeg telefon.