Jeg syns det er litt, og da mener jeg bare litt, rart at du som Zen-buddhist sier, til en som ikke vet noe om buddhisme, at meditasjon og mer meditasjon er det viktigste. Er det virkelig det da? Og da tenker jeg ut fra et vestlig ikke-buddhistisk synspunkt. JEG tror at det denne karen trenger er å lese et par forskjellige tekster skrevet av forskjellige lærere og slik finne ut selv hva han skal gjøre, ikke å høre det fra andre å tro at han forstår det.
Den eneste grunnen til at jeg skriver dette er pga. at når du sier det på den måten, er det veldig fort gjort for folk å få feil inntrykk av meditasjon. Jeg er grovt sett enig i at meditasjon er det viktigste, men ikke på den måten som den vanlige nordmannen ser på det. For meg var det essensielt å først forstå veien. Når du forstår deg selv, kommer sittende, liggende og gående meditasjon av seg selv. Det blir naturlig og faktisk veldig underholdende. Det finnes ikke noe kjedelige enn å prøve å meditere uten å forstå.

Edit: Jeg ser først nå at dette er en veldig gammel post. Beklager dette.

Det er ganske ironisk at det du helt klart mente som ironi faktisk er et veldig godt utgangspunkt for en som vil lære mer om Buddhismen. Jo mer vi "lærer" om Buddhismen fra norske skolebøker og lignende kilder, jo mer hindrer det oss i å forstå den.