Jeg kom på noe her om dagen etter en diskusjon om dokumentaren om Hallucinogens fra National Geographic Channel. Spesielt delen der de viser mannen med klasehodepine/cluster. Han lindret disse smertene ved å ta sopp. Da slo det meg at jeg ikke har hatt disse plagene siden første gang jeg tok sopp selv. Siden den gang har jeg tatt det en sjelden gang i blant, og aldri har disse plagene dukket opp hittil. Det er noe jeg har slitt med siden jeg var rundt tolv år gammel samt migrene. Nå vet jeg ikke om det faktisk var soppen men det er jo dokumentert at det skal ha sin virkning. Jeg mener, alt jeg har prøvd av de sterkeste smertestillene har ikke hjulpet det spor. Det var som å få en drill boret inn i øyeeplet, og inn i hjernen.

Vel, uansett. Nå om dagen har jeg forsøkt å ta opp Lucid dreaming igjen. En av de kjente måtene psykonauter bruker for "mind-altering states". Og jeg kopierer fra Lucid-tråden:

"Er litt satt ut i skrivende stund. Hadde fra kvelden før bestemt meg for at, ja, visst faen skal jeg klare en LD. Noen dager før hadde jeg i et øyeblikk innsett at jeg drømte, og i en truende situasjon laget jeg en helt absurd bart på en hissig kvinne. Hun så litt ut som en sint sirkusdiriktør. Den begynte å forsvinne men ved hjelp av tankekraften kom den mer og mer tilbake. Men, tilbake til selve opplevelsen i dag. Av en eller annen grunn havnet jeg i en slags futuristisk fremtid. Se for deg noe lignende filmen Sunshine. På ett av rommene jeg befant meg i satt det en gruppe mennesker. Noen kjente jeg igjen, og andre ikke. Den ene jenta sa hvem hun var og de andre nektet å svare. I grunnen så det ut som om de hadde mistet litt håpet. Når det gjelder Nokki så han totalt absurd ut. I hele ansiktet hadde han svarte firkanter (I samme gate som den ene karakteren i Mr.Nobody) og en slags neonlysende innretning/greie festet til hodet. Jeg vet ikke om jeg klarte å tenke eller om jeg sa dette høy... "Nokki, Nokki...bli slik du var igjen! Bli sånn bli!", eller noe i den duren.
Det resulterte i at han hoppet i en slags tank med giftig vann. Noe "Kapteinen" forklarte meg da jeg kastet meg etter føttene hans. Jeg så at hele kropp og kjøtt bare etset fullstendig bort. Hendene mine som fremdeles hadde grep om føttene hans begynte også å etse. Kapteinen grep inn, og fikk ordnet det hele på en eller annen måte. Nokki kom tilbake men fremdeles slik han så ut da jeg traff ham på romfergen (eller hva det var). Jeg så på mine egne, nærmest maltrakterte hender og tenkte sterkt på at disse skulle jeg lege ved hjelp av tankens kraft. Det funket. Videre syns jeg det var ganske kjedelig og melankolsk der inne, så jeg tenkte og tenkte. "Bli blomster!! Gro, voks, spir!". Alle slags merkelige vekster i forskjellig form og farge. Det var ren lykke, rett og slett.

Dessverre mente Kapteinen at jeg måtte være desillusjonert, eller noe, etter som jeg ikke kunne kjenne igjen alle i rommet. Og særlig forandringene jeg begynte å gjøre. Ble der etter stengt inne på et merkelig rom langt nede i skipet. Her mistet jeg litt håper. Jeg mener, alt jeg ønsket var å ha det litt morsomt. Døren åpnet seg ikke igjen grunnen min innstilling i det øyeblikket. Bestemte meg for å gi blanke i det. Tasset rundt i det nye rommet. Det var en haug med Kjemiutstyr så man kan vel anta at jeg var på et slags laboratorium. Ut av det blå dukket det opp noen fremmede jeg aldri hadde sett. De snoket rundt etter noe med masse hunder. Anså dem som tyver, og brukte alt jeg hadde av viljestyrke på å være kreativ. "Ut av den beholderen av glass skal det komme CS-gass. Og jammen gjorde det ikke det! Når det gjelder hundene, som absolutt ikke var plaget av gassen, hadde jeg en annen plan ettersom jeg allerede visste dette. Jeg fikk det til å fly spiseskjeer med en tjukk masse av sjokolade ned i passe høyde.Hundene slikket det fornøyd i seg. Jeg var trygg, og døra var åpen. Skuffende nok begynte jeg å høre lyder og stemmer som vekket meg.

Gleder meg til neste forsøk! Hadde forresten full kontroll over at jeg drømte under hele seansen. Noe som jeg tenker er et godt tegn."