Ikke så mange samfunnsøkonomiske argumenter her.

Arbeidsledighet forårsakes av mange ting. Den aller viktigste tingen er selvfølgelig hvordan økonomien er i utgangspunktet, og forholdet mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Lønnsnivå og inflasjon, grad av sysselsetting i økonomien og maktforhold i lønnsforhandlinger påvirker hverandre indirekte. Tilpasning er også viktig. Folk som har feil type utdannelse (i forhold til det arbeidsgivere etterspør) eller bor i et del av landet som har lite arbeid å tilby vil ikke ha det lett med å finne jobb.

F.eks i Norge har mange arbeidere sterkt sentralisert forhandlingskraft i nasjonale arbeidsunioner som LO. De forhandler med arbeidsgivere og har makt i den form av at de representerer en stor andel av arbeidere i landet. Da kan de kreve høyere lønn for medlemmer. Det fører til at arbeidsgivere ofte ansatter færre fordi de ikke har råd til flere ansatte. Unionen bruker også sin makt til å sette opp kostnader for bedriften ved å påføre dem plikter ved oppsigelse. Da blir det vanskeligere for arbeidsgiveren å si opp ansatte uten at de koster dem.

I andre land med mindre sentralisert forhandling mellom arbeidstaker og arbeidsgiver står arbeidsgiveren vanligvis sterkere og kan kreve lavere lønn. Spørsmålet er hva som har størst vekt. Er det nåværende arbeidsledighet eller grad av sentraliserte lønnsforhandlinger? Dette er et viktig spørsmål i labor economics.

Lønnsnivået påvirker folks forventinger om fremtiden, altså hva det koster å beholde ansatte, profitten i bedriften og prisnivået for varer. Dermed påvirkes også inflasjon av hva lønnen settes til. Philips-kurven beskriver forholdet forholdsvis greit.

Et mer komplekst argument inkluderer å se på renten. Den representer alternativkostnaden ved å investere. Kort sagt: Du kan enten bruke pengene idag til en viss verdi (f.eks hyre lærlinger), eller spare dem (investere i aksjemarkedet) og bruke de pengene opptjent ifra renter i fremtiden istedet. Bedrifter har verdier i kapital som de prøver å anvende effektivt slik at de har en god "stokk" av arbeidskraft og kapital slik at de kan betjene sin gjeld, kostnader og opprettholde stabilt økende profitt. De investerer gjerne når renten er høy og bruker pengene når renten er lav. (Grovt sett riktig, men i virkeligheten har de også en intern kostnad mot risiko i økonomiske kriser.)