Gi dem et anonymt ultimatum. Enten avslutter de svindelen, ellers melder du dem. Et anonymt brev, som nevnt tidligere, funker nok greit. Vanligvis ville jeg støttet å tyste på dem, men barna endrer saken litt.

Tankegangen om at det ikke er folkets jobb å tyste og å passe på, blir bare latterlig. Såklart kreves det ikke at hvermannsen skal leke detektiv hver dag etter jobb. Det har man politiet til. Skulle man derimot alikevel oppdage at noen stjeler fra NAV, og dermed rett fra statskassen vår, er det idioti å la det gå sin gang.

Alle argumentene om at "de har det sikkert vanskelig" og whatnot kan ta seg en bolle. So fucking what. Da får de få seg trygd for psykiske problemer eller det de egentlig sliter med, gjennom de rette kanalene. NAV-penger er ment til å hjelpe folk tilbake i arbeid, ikke "sitte og synes synd på seg selv"-lønn.