Husker første gangen jeg røyka, bæda så jævlig. Brunt på vannbong..

Trakk inn endel, venta fem minutter og trakk inn enda mer fordi jeg ikke kjente noe effekt. Etter det gikk det til helvete. Jeg løp ut og kastet opp overalt, synes så synd på fyren som bodde der. Lå i et blomsterbed å spydde, lå å halvsov helt til venninnen min skreik: "faren min kommer", så jeg hoppet opp på sekunder for så å finne ut at ho tulla. Jeg satt meg så på en stol, jævlig dårlig og kjempe kvalm. Ville bare at det skulle gå over.. Var ingenting som kunne hjelpe meg med å komme ut av det og for meg var det helt grusomt. Klarte ikke stå på beina og ingenting av kroppen fungerte, så jeg måtte bli bært på ryggen helt til vi fant en seng jeg kunne legge meg i. Mer husker jeg ikke, bare at mens jeg hang på ryggen hadde buksa mi havnet ned på lårene og jeg var for borte til å bry meg..

Aldri hatt noen bra effekt av hasj uansett hvordan/hva jeg har røyka eller hvordan sinnstemningen min var. Eneste bra jeg har fått ut av det er at jeg aldri blir fyllesyk hvis jeg røyker på nach. Så for min del er det nok