Hei!

Jeg vet nesten ingenting om Zen eller Buddhisme, og aner ikke hvor teksten jeg leste kom fra. Fant den på internett, helt tilfeldig, og noen ord i begynnelsen av teksten fikk meg til å lese videre, fordi jeg forsto 100% hva de snakket om. Jeg hadde nok kanskje forstått prinsippene av det som sto der også før ibogaine, men nå hadde jeg en helt 1:1 forståelse av det som var skrevet. Det var MINE ting. Her er noen eksempler:

1. Det var skrevet noe om å leve her og nå, og det minnet veldig om det jeg snakker om etter ibogain, som er:
- å være tilstede i "livet",
- slå av tankestrømmen (bevissthetsstrømmen)
- komme inn i flyten til "livet"
- følge tempoet til livet, ikke starte å skape eget tempo, da lever man ikke helt i takt med "livet", men skaper en alternativ realitet, som føles "død"

2. Så sto det noe om å passe på hva man tenker og sier. Og det stemmer helt overens med det jeg så vha ibogain, om at man må "passe på" tankene sine og ordene man sier, slik at man ikke faller ut av "nå"-flyten (det jeg snakket om over). Hvis man planlegger fremtiden (i tanker) eller småsnakker med seg selv, så skaper man "alternative" virkeligheter for seg selv, og faller igjen ut av "flyten" (er ikke så lett å forklare dette med norske ord, føles som om det mangler noe. Men helt ærlig, så virket det som om buddhismen jeg leste snakket om akkurat de samme tingene, så om inntrykket mitt fra det jeg leste stemmer, så forstår du kanskje?)

3. Det var noen løse kommentarer uten forklaring om at man skal være autentisk, og dette var også noe jeg fant ut på ibogain at jeg kan gjøre mer av. Bare være den jeg er, fullt og helt, og ikke forsøke å styre sjebnen min så voldsomt. Hvis man holder seg til sin egen sti og sier nei til det som ikke helt stemmer, så kommer de tingene som stemmer helt av seg selv. Man vil føle seg mer "hel".

4. Noe om å la ting fare, tror jeg også sto der. Og det var noe jeg lærte veldig mye om vha ibogain. At fortiden egentlig bare finnes i mitt hode, og at hvis jeg tenker på den, så bringer jeg den med meg i nåtiden, og forsterker det inntrykket. Så, hvis jeg lar vonde ting forsvinne i fortiden, forsvinner de også fra nåtiden. Om jeg tar dem med meg, så gjør jeg meg selv til et offer for mine egne tanker. Man kan la virkeligheten vaske over seg, og forholde seg til den gjennom den holdningen man ønsker. Tilgi og glemme og ta inn det som skjer nå istendenfor. På den måten får man det bedre selv og maler et indre bilde som er mer positivt og som stemmer overens med det som skjer nå, istedenfor å gjenskape negative ting fra fortiden, og gjøre dem til realitet ved at de er med en som en repetisjon av gamle hendelser. Andre husker ikke likevel, vanligvis, og om de husker og du ikke gjør, så er det likevel ikke en sannhet for deg selv. (Ble litt rotete forklart, håper det var forståelig likevel)

Husker ikke så mye mer akkurat nå, men det var i alle fall noen deler jeg bet meg merke i, i det jeg leste. Det var rett og slett veldig enkelt å forstå på bakgrunn av det jeg lærte vha iboga.