Etter personlig erfaring finner jeg meg møkkende rundt med ny lærdom.

For å gi ett eksempel:

Jeg fikk en oppgave av boken til og skrive noe som ga meg output basert på hva jeg skrev (feks. Ja = Hurra, Nei = Buhu)
Jeg skrev først det boken så, for å så etterpå sitte der og finne måter og bruke dette til ett basisk kodesystem, hvor jeg etterhvert lærte (før boken fortalte meg det) at jeg kunne ha mange variabler.

(Deriblant at undefined = Feil, Ja = hurra, Nei = Buhu og 1234 = Passord)

Så mine læremåter er å kose seg med det du får lært.

Ikke les det du får for å kun bruke det i den ene oppgaven og gå videre, sitt og les ett par leksjoner, så møkker du rundt og ser hva du kan lage.

Det jeg nevnte ovenfor var mitt første eventyr inn i Java, når jeg var ferdig med said lærebok hadde jeg oppdatert programmet etterhvert som jeg lærte, og endte opp med ett program som hadde GUI, og som hadde variabel på hva som ble lagret (lot deg kun lagre etter at passordet hadde blitt tatt inn) og som også viste fram om det var åpent eller lukket, samt hadde musikk i bakgrunnen.

Det blir etter tid med læring ganske fancy, så bare sitt og møkk med det du lærer, ikke bare lær.


EDIT: FFU.

(*Freak Fucked Up)