Da jeg var 13 år var jeg i Oslo for første gang - alene. Jeg skulle møte noen venner, vi møttes og hadde det kult hele dagen, til kvelden kom og jeg skulle ta bussen hjem. Da kom det en gående forbi og nappet til seg bagen min som inneholdt alt, mobil, penger, ipod, headset osv. Jeg mistet siste buss og visste ikke hvor jeg kunne gå, for jeg var ikke kjent i Oslo, og alt på Oslo S var stengt. Dermed ble jeg tvunget til å være ute på gata ved Oslo S helt til kl 7 neste morgen, og jeg ser på meg selv som heldig for at jeg ikke ble voldtatt og drept.
Den dag i dag er jeg redd for å gå alene i Oslo sine gater, og jeg innrømmer at jeg går passer ekstra på tingene mine og prøver å gå en annen vei om det kommer en utlending mot meg.

Selv om alle ikke er like, så har de ikke gjort seg fortjent til noe bedre enn det ryktet de har. Om de vil arbeide kan de arbeide, og slutte med tiggingen, eller så kan de bare ha seg hjem der de hører til. Hva med vårt eget folk? Våre eldre? Får de det de trenger?