Jeg er helt enig med deg; samfunnet bör vaere fleksibelt saa langt det er mulig. Problemet er ikke tankegangen, men konklusjonen. Det handler ikke nödvendigvis om kapitalisme kontra sosialisme - pragmatikk er kanskje viktigere.

Paa et eller annet tidspunkt maa det derfor ogsaa vaere rom for aa se skeptisk paa de delene av systemet DLF foreksempel vil utnytte seg av. Det er viktig aa merke seg at dette ikke er implementeringen av et nytt system, men heller en fortsettelse og idealisering av maktforflytningen som startet i Europa som en motvekt til föydalismens mange ansikter, og spredde seg til resten av verden med den sterke stat. En slags seksuelt overförbar sykdom vaare stater baerte (jeg er klar over at dette ikke er en objektiv analogi, men jeg er heller ikke objektiv i denne saken). Man kan godt kalle dette systemet kapitalistisk - et system som ikke er styrt av konger, politikere eller folket, men kapitalen. Derav navnet. Mennesker blir redusert til baerere av kapital - vaar fantaskiske verden til et supermarked. Systemet er demokratisk til den grad markedet representerer populasjonen; og her oppstaar det vi (mainstream) referer til som sosialisme - utgjevningspolitikk. Av flere grunner er dette prosjektet dödfödt. Det er nemlig heller ikke implementering av et nytt system. Det er et forsök paa aa temme kapitalismen, og demokratisere den. Kjöpsretten(/plikten) kan dog aldri representere et sant demokrati, og individet drukner i individualismens höyborg.

Er dette et problem? Kan vi la verden bli styrt av kapital, og ikke mennesker? Kapitalen er blind - mennesket kan se.