Orker ikke vikle meg inn i en endeløs nettdebatt med påstander og motpåstander der jeg må forsvare mine oppfatninger mot flere meningsmotstandere samtidig. Nøyer meg med å påpeke at Norge var et fredeligere land, mindre preget av kriminalitet (se statistikken for lommetyveri og overfallsvoldtekter), mindre preget av alvorlig motsetninger når det gjelder politikk og religion, mindre preget av trygdesvindel, ja rett og slett et hyggeligere og fredeligere land før innvandringen til landet virkelig skjøt fart på 80, 90 og 2000-tallet. Du kan argumentere til du bli blå i trynet, men fakta kan ikke fornektes. Jeg er overbevist om at fortsatt innvandring til Norge fra dysfunksjonelle land i den tredje verden er til skade for landet, og vi vil måtte betale en svært dyr pris en eller annen gang i nær fremtid for de valgene som blir tatt i dag. Jeg skjønner videre at problemstillingene er kompliserte, men hvorfor går vi inn på en utvikling som gjør landet farligere å bo i, som gjør landet fattigere, og som bidrar til at livskvaliteten for en gjennomsnittsborger synker på sikt? Det er det jeg ikke skjønner. Desverre tror jeg ikke vi kommer til å legge om kursen heller før problemene, som kommer til å forverre seg år for år, blir så alvorlige og uhåndterlige at de ikke kan fornektes lenger, og feies under teppet av en venstredominert presse.