Jeg begynte å lese koranen og leste ca. halve før jeg gikk lei. Jeg synes boka var langdryg (andre religiøse bøker jeg har lest har vært mere fengende), og jeg har ikke fått meg til å begynne igjen.

Personlig fikk jeg inntrykk av at svært masse i koranen kan være åpen for tolkninger. Det synes også å være noen motsetningsforhold i koranen. Personlig ble jeg overrasket over de ulike versene som omhandler alkohol f.eks.

Ellers er koranen som religiøse bøker flest (bare litt mindre fengende (i min oppfatning). Den oppfordrer til moralsk livsstil - og frykt for Gud.

I min oppfatning er ikke koranen 100% bombastisk på at man må tilhøre Islam for å komme til himmelen. Det finnes hvertfall vers som er åpne for tolkninger.

Verdt å merke seg er at alle som levde rettferdige liv og trodde på en monoteistisk Gud før Muhammed kom til verden - regnes som muslimer. Alle jødenes profeter før Muhammed og også Jesus regnes som muslimer - som praktiserte Islam.

Islam har alltid vært der (siden det første mennesket) - som en naturlig religion, der moral, bønn og monoteisme står i sentrum. Slik jeg har forstått det kom Muhammed med koranen for å klarne opp i misforståelser. Og koranen skulle klargjøre dette en gang for alle.

Koranen bruker masse tid på å dømme diverse mennesker og livsførsel til "flammer, pinsel og helvete". Jøder og kristne får gjennomgå, mens polyistene kanskje får gjennomgå hardest. Mener å lest ett vers som jeg tolket dithen at det kunne finnes svært sjeldne unntak blant f.eks jøder og kristne - Hvor livsførsel var eksemplarisk rettferdig osv. Disse kan det være håp for.

Ellers forstår jeg det slik at ingen muslim er garantert noen himmel. Man kan kalle seg muslim så mye man vil - men det er fremdeles opp til Allah å dømme. Ingen som konverterer til Islam kan m.a.o være sikker på å komme til paradis.