Ingen av eksemplene dine treffer særlig godt, hvis i det hele tatt. Ingen av konfliktene du nevner var drevet med kristendommens grunnsetninger, spredning og dominans som motivasjon. For å ta de enkeltvis:

Den jugoslaviske krigen (og Jugoslavias historie) var svært kompleks og uoversiktlig, men Serbias motiver var å styrke sin egen rolle i det som gjenvar av unionen og sentralisere makten over til seg selv og vekk fra de andre republikkene mens de samtidig skulle unngå utbrytninger. Motivasjonen til Milošević var å dominere unionen og hele området med mest mulig makt og å forhindre at andre deler av det serbiskdominerte Jugoslavia brøt ut. Vi snakker altså om nasjonalisme og et ønske om mest mulig makt over størst mulig områder, og ikke religion, som de underliggende årsakene til Serbias aggressivitet. Prikken over i-en må vel være at Milošević selv var en overbevist ateist.

Angående konfliktene i Tsjetsjenia, så var russernes motivasjon ikke så ulik. De mente enkelt og greit at Tsjetsjenia aldri fungerte som uavhengig nasjon under sovjetunionen, og de hadde derfor ingen rett til å kreve uavhengighet etter unionens fall. Russerne var også redde for at andre deler av Russland skulle følge i samme fotspor og bryte ut hvis de ikke holdt en streng linje ovenfor Tsjetsjenia og nektet de uavhengighet. Kristendom var aldri en motivasjon for russernes militære og politiske inngripen i Tsjetsjenia.

Og til slutt, Bushs “korstog”. Det burde være unødvendig å påpeke, men at USA angrep Afghanistan og andre land i midtøsten for å tvinge de til å konvertere til kristendommen samsvarer selvsagt på ingen måte med virkeligheten. Likevel er nok dette eksempelet det du treffer best på. At Bush og de andre kristenkonservative alluderer til kristendommen i praktisk talt enhver situasjon er i seg selv skremmende og en forferdelig uting, og deres tro kan absolutt ha påvirket beslutningene som ble tatt, bevisst eller ubevisst. Men at den var begrunnelse og motivasjon for angrepet slik islam er begrunnelse og motivasjon for angrepene fra islamistiske fundamentalister som al-Qaida finnes det ingen grunn til å tro. Vi snakker tross alt om allusjoner i form av bisetninger og metaforer, og ikke rene bibelske motiver og begrunnelser – de angrep ikke fordi det står i Bibelen at de skal gjøre det.