Trykker hverken ja eller nei, men inntil universet kollapser eller kjølner ned så vil jeg helst leve til jeg har sett og gjort det som går an. Jeg hater tanken på at det er mye jeg aldri får vite om, folk jeg ikke får møte og ting jeg ikke får gjort. 85 år, som er en grei levealder er altfor lite, da jeg enda ikke føler livet har begynt skikkelig som 17 åring. Egentlig, hele konseptet med å leve er helt tåpelig, for man taper uansett.

Skjønner ikke at i gamle dager levde man til man ble 40 hvis man var heldig, det er litt over ti år etter en doktorgrad om man kommer så langt!