Er fristende å tenke seg et liv etter døden, eller at man i en eller annen form kommer til å leve evig. Jeg er en agnostiker som heller sterkt mot ateisme, men tror allikevel at det er noe mer. Hvorfor eller hvordan kan jeg ikke si noe om, er bare en såpass fristende tanke.

I min måte å se på mennesket, så er mennesket todelt, kropp og sjel. Kroppen er bare et redskap som gjør det mulig for meg å handle i de tre romlige dimensjonene. Hjernen er på mange måter bare en datamaskin til vår disposisjon. Jeg er langt ifra ferdig med å lage en struktur på verdenssynet mitt, men for å holde meg til tråden så vil jeg si at fra fysikken har vi at "energi ikke oppstår eller forsvinner, men omformes". Jeg liker ideen om at vi har en sjel, som en en form for energi (uutviklet tanke). Denne energien blir frigjort fra kroppen idet kroppen dør, akkurat som vi slutter å bruke en bil når den stryker med. Vi lever videre, men bilen dør. Oppfordrer folk til å utfordre mine tanker ettersom jeg trenger å gruble en god del mer over dette!