Sitat av
Shikarilive
jeg har en en nabo i 40årene som har vert på akkutten i oslo over 40 ganger grunnet heroin overdose. jeg fant han ute en dag besvimt fordi han hadde skallet seg selv i et berg for å dette sammen slik at han ikke var i stand til å ta et skudd. jeg har kjent personen som nabo i x antall år nå og han går lengre turer en noen annen jeg vet om bare for å gjøre noe annet en å sitte hjemme å smake på lusten av opiater. den dag idag er han ikke helt rusfri, men han er min beste kompis og er med på ting som bading, kano turer og diverse, jeg er ikke hallparten hans alder en gang. det har gått noen år men fra å først se ham som et fattigt narkovrak til å bli min bestekompis som ler og smiler mer en noen annen jeg kjenner, det kan ta lang tid min venn. men faen ikke gi opp for det er så jævlig vert d at det kan ikke beskrives med ord! han går fortsatt på trygd å har rulleblad og sliter med å få seg arbeid, men i mitt hode måles rikdom i latter iløpet av livet, ikke penger. finn en måte å motivere deg selv, freak.no er en start=]
Er enig i deg med det du sier om rikdom i livet, men jeg får ingen rikdom.
Jeg vet ikke hvor jeg skal starte for å finne den.
Jeg får ikke hjelp av nav så lenge jeg har oppsparte midler.
Når jeg først får hjelp av nav er det enten der jeg bor nå eller der jeg bodde da jeg pakket bagen å ble rus fri. Å det var jo med god grunn at jeg gjorde det. Der jeg bor nå kjenner jeg ingen og har heller ingen lyst overhodet å bo her. Regningene har hopet seg opp. Er nære med å miste dama det siste jeg føler at jeg har.
Jeg bor inne på en bod hjemme hos morra mi på at sted jeg ikke kjenner noen og ikke har noen lyst å være.
Søkt jobber men får dårlig respons. Sånn som det er nå er jeg heller ikke i stand til å jobbe. Jeg trenger hjelp først å fremst til leilighet og et sted jeg vet jeg kan bo over lengre tid sånn at jeg føler det er vits og skaffe meg bekjentskapet, trene osv.. Jeg føler jeg trenger det får at jeg kan bygge meg opp til å kunne jobbe... bekjempe angst osv..
Jeg er veldig deprimert for tiden og tanken om selvmord er noe jeg vurderer daglig. Føler meg urett ferdig behandlet av flere instanser.
Blandt annet barnevernet som kastet meg ut da jeg trengte det mest. Nav som kun prøver å skyve meg vekk for at de skal slippe å bruke penger.
Folk som hører sier dem skal hjelpe, men egentlig ikke bryr seg.
Har mulighet for å gjennomføre kriminellvirksomhet i million klassen, men jeg vet at pengene ikke vil gjøre meg lykkelig. Og skulle jeg bli tatt er jeg redd fengsel kan være siste dråpen for meg. Samtidig ser jeg på fengsel som en utvei. Skole, holde meg unna rus, muligens finne gud. Hvem vet
Har lyst å finne han.
Tenker også for tiden på å få meg en hund. Snakket med han som selger den. Jeg har pengene og kan hente den når jeg vil. Det er ikke papirer på den og jeg er redd det er en pitbull/amstaff. Vanskelig å si når den er kun 12 uker.
Vet ikke om jeg er istand til å ta vare på den, men den ville i allefall gjort at jeg hadde en grunn til å stå opp om morgenen og forhåpentligvis hjulpet meg å finne gleden i livet igjen, men samtidig er det jo mange ulemper.
Dette er kynisk tenk av meg, men har vært alt for snill for lenge og jeg trenger å finne lykke.
Rusen og erfaringene jeg har vært igjennom har gjort at jeg har gått ifra en kald, dominerende og målrettet person som kunne hjerteløst overkjørt andre får å nå sine mål, til en person som er har blitt utrolig følsom og som overhodet ikke ønsker noen noe vondt.
Jeg tenkte på det i flere uker etterpå at jeg hadde lurt en gammel dama til å kjøpe produktet jeg solgte de 2mnd jeg har jobbet etter jeg slutta selvom jeg viste at hun ville tape 500,- på det.
Ble et litt rotete innlegg dette.