Noe som gjorde underverker for min del da jeg var dritlei av å henge med stonere og røyke hele dagen, og heller ikke kjente spesielt mange som ikke røyka i hjembyen min Oslo var å begynne på høyere utdanning i en langt mindre by langt fra alt og alle jeg kjente til. Tromsø for min del. Det var utrolig lett å få en ny, ikke-paffende omgangskrets på universitetet, med både norske og utenlandske studenter. Jeg fikk det mye bedre med meg selv og nå etter to år sitter jeg her som en helt annen person med dame som hater paffing, noe som er mer enn nok motivasjon til å holde meg unna.

Men jeg er ikke perfekt, de få gangene jeg er i Oslo i året hender det jeg sprekker og tar noen trekk og jeg får ekstremt dårlig samvittighet for det. Men heldigvis vet jeg at jeg snart setter meg på flyet igjen tilbake til mitt mye bedre liv her oppe