Nå har jeg jo ikke sagt at det ikke finnes flere definisjoner på språk, men i den grad språket gir mulighet for å formidle et uendelig budskap (se min definisjon) så har selv ikke de mest avanserte pattedyrene denne evnen.

En berømt sjimpanse, som jeg ikke husker navnet på i farten, hadde et enormt vokabular som jeg mener bestod av omtrent 200 tegn/ytringer. Denne sjimpansen var intelligent nok til å konstruere tegnene for å produsere et budskap den selv ikke hadde lært. Sjimpansen lærte også denne egenskapen videre til egne barn. Jeg så også en dokumentar der en hund hadde lært over 200-ordkommandoer, og hadde evne til å forstå symbolisering (at feks en tegning representerer et virkelig objekt).

Selv om dette høres veldig imponerende ut, og er imponerende, så regner mange forskere ikke dette som språk i sin fullstendige form. Hvorfor?

- Fordi dyr bruker språket for å oppnå noe, normalt en belønning, og ikke for kommunikasjonens skyld.
- Fordi dyr ikke kan produsere et uendelig budskap.
- Fordi læring av språk til dyr skjer gjennom operant betinging, noe som ikke er hele sannheten hos mennesker.

Jeg framstås nok som lite imponert over dyr og etologi, noe som er feil. Jeg er selv "bondejente" og har brukt mange år på å studere noe som banalt som mamma og pappas høns som har et helt sykt imponerende "verbalt" kroppspråk med veldig spesfikke lyder som de bruker i spesielle kontekster. Men, det er likevel ikke språk på samme måte som vår bruk av språk.

Det er helt greit å arrestere meg på det, jeg bare sliter med å få sagt alt jeg vil med færrest mulig ord (for at folk skal gidde å lese hva jeg skriver). Som presisert viser jeg til forskning på svært autistiske barn. Det er ofte en blendende og utydelig distinksjon mellom autister med og uten språk, og mange hevder at autisme med språk heller sammenfatter med diagnosen Asperges Syndrom. Det tidligeste og potensielt mest fremtredende trekket ved autister er fravær av felles oppmerksomhet (det at barn og omsorgsyter har konsentrasjonsfokus på samme objekt eller hendelse), en evne som er helt nødvendig for å utvikle språk. Språk læres når omsorgsyter og barn har sekundær intersubjektivitet (at de har fokus på samme tredjeobjekt) som omsorgsyteren kan stemple ("kopp!"). Felles oppmerksomhet er ikke bare begynnelsen på språkutviklingen, men også begynnelsen på teori om sinnet, da felles oppmerksomhet antyder at barnet forstår at andres beskuelse gir informasjon om den kommunikative intensjonen. Mange forskere hevder faktisk at autisme kan sammenlignes med et menneske uten språk og et menneske uten teori om sinnet.