Du er mao et perfekt eksempel på nevnte elitiske oppførsel; du kommer med påståelser om at han 1# utelukkende lager musikk for å tjene penger, 2# at han ikke ønsker å formidle en dritt, 3# at han ikke er i stand til å produsere en låt selv.

Med mindre du har kilder på dette beslutter jeg at du har trukket antagelsene ut av din egen rass, noe som er helt ok om du faktisk sier det - musikk er personlige preferanser og det at du ikke liker stemmen eller musikken til Lil Wayne er noe selvsagt opp til deg selv.

Problemet er at du på forhånd har laget et bilde av Lil Wayne som du åpenbart ikke har interesse for å nyansere - dermed kommer du med antagelser og håner fans av Lil Wayne som drittunger som ikke har peiling på musikk. Hadde du satt deg inn hvordan populærhiphopen utvikler seg i dag hadde du sett hvordan Lil Wayne har vært en av de viktigste aktørene de siste årene, rett og slett ved å være forut sin tid. Han er svært signifikant.

Det er forøvrig ikke bare prepubertale radiosauer som deler disse meningene med meg:

http://www.metacritic.com/music/tha-carter-iii
http://www.pitchfork.com/reviews/alb...ha-carter-iii/

Når hipsternes hellige gral, Pitchfork.com, som i hovedsak forhærliger obskur indierock fra 90-tallet, gir Tha Carter 3 karakteren 8,7, og albumet har en metascore på 84 av hundre fordelt på 26 anmeldelser, regnes dette i musikkbransjen som "universal acclaim". Det betyr at både de profesjonelle kritikerne og mannen i gata i stor grad deler samme oppfatning - en gylden kombinasjon som få artister mestrer. Han har gått på smeller, og noen album suger, men han har vist at han virkelig kan.

Og joda, jeg kan vedde ballene mine på at Lil Wayne liker å se trynene på haters når han knuser egoene deres gang på gang