Må man virkelig tenke tanken "Lurer på hva det der smaker?" for å faktisk føle en nysgjerrighet over smaken?

Jeg tenker ikke det før jeg smaker.. Jeg ser maten, føler meg nysgjerrig og smaker(uten noen form for indre dialog). Dialogen kommer som oftest etterpå i form av "Det var fælt/godt", ser likevel ikke behovet av den dialogen heller(men den kan jeg ikke kontrollere), for man vet det uten at man trenger å si det til seg selv...