For min del så er det nettopp de trippene hvor jeg virkelig blir stilt annsikt til annsikt med meg selv og min livssituasjon jeg har fått mest positivt utav. Der og da føles det kanskje helt jævlig å måtte akseptere at alle problemer er skapt av meg selv, men senere også en utrolig frigjørende følelse av at det er jeg, og ingen andre som har kontroll over mitt liv. Kun jeg kan gjøre de nøvendige endringene som trengs for å bedre min situasjon.

Det viktige er vel å ha mot nok til å kunne "face" seg selv, og om en tripp skulle ta den rettningen, så hjelper det ikke å stritte imot. Heller bare flyt med, la tårene trille, skrik og rop og krypt rundt på gulvet eller whatever. Slipp det ut, la murene falle og når man da våkner i sin egen dam av svette på gulvet noen timer senere så vil det være så jævlig verdt det. Det er iallefall min erfaring, og jeg vet om mange som vil si seg helt enig. En "badtripp" kan være noe av det mest positive en psykedelisk opplevelse kan bringe med seg, om man er villig til å ta tak i sine problemer.