Sitat av
Provo
Angående dette må jeg nesten tillate meg å komme med en bredere problemstilling enn et enkelt spørsmål.
Først må jeg ta litt tak i det du sier om at religionen sier lite om det som faller innenfor vitenskapen. Hvis man ser bort fra miraklene som er påstått utført av Jesus og andre, har man likevel noen konkrete beskrivelser av fenomener som absolutt faller innenfor vitenskapen. Man har for eksempel skapelsesberetningene, samt babels tårn som forklaring på hvordan forskjellige språk oppsto – i tillegg har man ting som enkelte konkrete medisinske oppskrifter for spesielle sykdommer. Vi vet jo godt i dag at dette er feilaktige beskrivelser; liv har oppstått og utviklet seg gjennom evolusjon, språk har utviklet seg i mer eller mindre adskilte grupper, og slakting av fugler og geiter gjør ikke slutt på spedalskhet.
Stråmann. Ingen tolkar desse reint bokstaveleg — forutan ein knippe ateistar og protestantar. Dei har aldri vori meint som hypotesar for verdsutfoldingi, og har såleis aldri vortne tolka såleis heller. Babels tårn vart såvidt eg veit nytta som eit argument for rasismen på 1800- og 1900-talet, men det er ikkje akkurat ei utbreidd norm.
Det man kan observere da, er at etterhvert som vitenskapen har kommet med skikkelige forklaringer på disse fenomenene, så har de fleste gått over fra å tolke de berørte bibeltekstene bokstavelig til å tolke de symbolsk.
Det stemmer dels.
Man kan altså si at religion og vitenskapen er parallelle livssyn som ikke trenger å kollidere,
Korrekt.
Videre vil jeg påpeke det du sier med at Bibelen er skrevet av mennesker. Du sier de var påvirket av den hellige ånd når de skrev dette, men bør man ikke stille spørsmål ved det faktum at de ikke kom med noe informasjon om skaperverkets virkemåte som ikke allerede var ledende konsensus på den tiden?
Kva meiner du? Kristendomen kjem jo med mange ting som var heilt uhøyrt i si tid — og såleis vart det forfylgjing av kristne i fleire århundrar.
Bibelen antyder et geosentrisk verdensbilde, og i flere tilfeller også at jorden er flat, for eksempel,
Detta ei utbreidd oppfatting utan for god heimel. Ingen stads i Bibelen stend det beint at jordi er flat eller sentrum for universet. Problemet var at den
katolske kyrkja var tett knytt opp mot den helleniske vitskapsarvi. (Hugs at det her er etter Det store skismet, så dei ortodokse er ikkje med på laget.) Det er ein grunn til at det heiter det ptolemeiske verdsbiletet og ikkje det katolske verdsbiletet. Såleis freista dei finne «bevis» i Bibelen for den vitskaplege konsensusen som var på den tidi. Merk deg: Katolikkane har ein legalistisk tradisjon, det vil seia at ein handsamar teologien liksom ein gjer juss. Ein bi-effekt av det her var forresten at katolikkane gav oss universiteti, som jo er ein fin ting.
Det er også verdt å merkje seg at mange mektige katolikkar opna for at Galileo hadde rett, men at den vitskaplege konsensusen vog tyngre — nett som vi er skeptiske til folk som meiner global oppvarming er ein bløff.
Her er ei kjelde. Dette synar at katolikkane i minsto var trufaste til den vitskaplege metoden og ikkje fastlæst i synet sitt.
og nevner heller ikke evolusjon med et ord.
Fordi Bibelen ikkje bryr seg så i overlag med verdslege ting. Bibelen fortel meg ikkje korso eg skal ta på meg buksa om morgonen. Evolusjon er uinteressant for kristne — det er noko som Bibelen ikkje gjeld. Det er ikkje som i hedendom, der ein forklarer lynet som noko med Tor å gjera.
De tok feil om geosentrisme, skapelsen av liv og dannelsen av de forskjellige språkene, så hvordan vet man at de ikke tok feil om mer – slik som bønn, at det kun finnes én gud, at Gud eksisterer i den beskrevne form, eller at han eksisterer i det hele tatt?
Igjen, du må gjera skil på religion og vitskap. Presten Georges Lemaître kom med Big Bang-teorien. Det var nok ikkje gjennom Heilaganden, men fordi han var ein god kristen og gjorde skil på det verdslege og det som gjeld Gud.
Dette er vesentlig også for det moralske verdensbilde som beskrives i Bibelen.
No er du litt brå her.
Jeg regner med at du er en av de som mener at de som skrev bibelen var påvirket av den moralen som var gjeldende da, både hva Det gamle testamentet og Det nye testamentet angår, og at mange av Bibelens moralske regler ikke egentlig er Guds ord, men skribentens egne ord – slik som mesteparten av reglene i femte mosebok. Det er også verdt å merke seg at også Jesus har, i følge Bibelen, uttalelser om moral som vil høstet mange forskrekkede blikk i dag. For eksempel angående slaveri og behandling av slavene i Lukas 12:43-48:
Eg kan stutt nemne at "slaveri" i det heile blir oppfatta som noko skrekkeleg grunna det kristne verdsbiletet — kvar vi er dømd til fri vil, meir eller mindre. Hinduar eller dei norske hedningane hadde ikkje nokon innvendingar mot å halde trælar — det var berre ein naturleg orden. Eg nemner heilage Gregor frå Nyssa (fødd 335 e. Kr – do 394 e. Kr):
'I got me slave-girls and slaves.' For what price, tell me? What did you find in existence worth as much as this human nature? What price did you put on rationality? How many obols did you reckon the equivalent of the likeness of God? How many staters did you get for selling that being shaped by God?
God said, Let us make man in our own image and likeness. If he is in the likeness of God, and rules the whole earth, and has been granted authority over everything on earth from God, who is his buyer, tell me? Who is his seller?
To God alone belongs this power; or, rather, not even to God himself. For his gracious gifts, it says, are irrevocable. God would not therefore reduce the human race to slavery, since he himself, when we had been enslaved to sin, spontaneously recalled us to freedom.
But if God does not enslave what is free, who is he that sets his own power above God’s?
Når det gjeld utdraget ditt, kan eg leggje til:
Lukas 12: 41 Peter spurde: Herre, er det oss du talar um i denne likningi, eller alle andre med? 42 Då sa Herren: Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge, som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata dei få kosten sin i rett tid? Legg merkje til at det er ei
likning. Såleis skal du ikkje tolke det bokstaveleg.
Sidan kjem
52 Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre: Tri mot tvo og tvo mot tri, 53 far mot son og son mot far, mor mot dotter og dotter mot mor, vermor mot sonekona og sonekona mot vermor. Det tyder openbert ikkje at Gud vil at vi skal drepe slekti vår, elles hadde det vori heller fåe kristne slekter att. Det er heller eit varsel om urolege tider, der vi lyt spyrje oss om trui vår på Gud.
Utsagn som dette er vanskelig å tolke symbolsk,
Nei, ikkje om ein faktisk les teksti.
så det må bety at enten er dette fri fantasi fra skribenten, eller så er Jesus preget av datidens samfunns moralske kodeks og taler ikke utelukkende Guds ord.
Han uttrykkjer seg med ordi dei bruka på den tidi. Det tyder ikkje at han er heilt eins med moralen på den tidi..
Når man ender med å tolke utvalgte deler av Bibelen som symbolsk, på tross av en ellers konkret tone og en oppfattelse av teksten som bokstavelig fra skriftens tider, velger å tolke store deler som menneskelig påvirkning, aksepterer at Bibelen er skrevet av mennesker som både kan ta feil og har tatt feil på en rekke områder, innser at Bibelen ikke har noen beskrivende eller prediktiv kraft av nevneverdig grad, og at verket i sin helhet ikke ville tålt en vitenskapelig fremgangsmåte lik den som gir så pålitelige resultater i alle andre områder i beskrivelse av virkeligheten – hva sitter man egentlig igjen med? Bibelen oppfyller omtrent samtlige kriterier for å være en særdeles upålitelig kilde, så hvorfor tro på det? Hvorfor er man ikke like kritisk til troverdigheten til dette verket som man er til andre områder i livet?
Bibelen har vorten tolka meir symbolsk enn bokstaveleg sidan tidi åt Augustin. Elles er det såleis med noko som er inspirert: Vi veit ikkje alltid korleis vi skal tolke det. Til dømes var ikonar forbodne tidlegare (det gamle jødiske bileteforbodet), men frå 1034 og utover vart det lov og endåtil ein sentral del av truspraksisen. Det er derfor vi har teologiske ordskift.