Sitat av
Old Bull Lee
Hører mye av den der. Skal prøve det på dødsleie-talen.
Heroin er jævla kompliserte greier. Gir deg noen av de beste opplevelsene, men vil også, alltid, gi deg de jævligste.
Tenker selv, noen ganger, at jeg aldri burde prøvd. Og hvis noen snakker om at de vil prøve sier jeg alltid det samme: Ikke gjør det med mindre du har ingenting å tape. Jeg hadde ingenting å tape når jeg prøvde (ingen kjæreste, familie, venner). Men de fleste andre mennesker har mye å tape. Og de burde holde seg unna.
Heroin er (som) et forhold. Du blir avhengig over hvor bra det føles, og du tror du skal dø når hun forlater deg.
Jeg tror at hvis du først prøver heroin vil det følge deg resten av livet. Uansett. Du må leve resten av livet ditt å kjempe imot å ta det, eller ta det og leve det livet der.
Skal ikke si noe om rusen. Finnes nok av tekster om det. Men jeg kan si at ingen av tekstene beskriver det særlig godt. Heroin-rus er ubeskrivelig. Som kjærlighet er det OVER ord, selv den beste poeten kan ikke si det med ord.
Det beste jeg kan si som beskrivelse er å sitere en mann William Burroughs traff i fengsel: "This stuff is worth going to prison for"
Veldig bra innlegg,men må bare få kommentere den ene settningen din.."jeg tror at hvis du først prøver heroin vil det følge deg resten av livet."
Akkurat det stemmer ikke så veldig bra,jeg har da testa og røyke heroin 2ganger selv,og har kompiser som til og med har skyti det,men ingen av oss bruker hero fast.
Jeg testa det første gang for vell 3 år tilbake siden,og enda en gang for ca en mnd siden.
Greit nokk,rusen er deilig for de som har det kjipt i livet,men har du ett oppegående liv ellers,så er det ikke så særlig vanskelig og ikke la seg hekte.
Jeg anser utprøvinga av heroin for ferdig,tviler veldig på at jeg kommer til røre det igjen iløpet av livet.
Og det er ikke noe jeg tenker ofte på,jeg tenker mer på hasj for og si det sånn.