Om du mener det, og samtidig mener dette er en problemstilling du ikke kommer utenom, så må du vel også være enig i at sabotering av farmer kun skaffer bransjen positiv oppmerksomhet?

De positive resultatene er et stadig økende fokus på problemet både i politikken, i media og blant folk flest. Selv om det er skuffende lite tak i politikerne og mattilsynet, så vil til slutt en rungende enighet blant folk flest levne politikerne med lite valg. Hva er best; politikere med vedtaksvegring og enighet blant folket om at pelsdyroppdrett er en uting, eller politikere med vedtaksvegring og enighet blant folket om at pelsdyroppdrett er helt greit? Politiet har for øvrig ikke kjeftet på pelsdyrindustrien. De har fått kritikk fra politikere, media, ideelle organisasjoner og så smått fra et dårlig fungerende mattilsyn.

Jeg forstår hva du mener, men hvor ofte må egentlig en pelsdyroppdretter legge ned driften på grunn av dette? Sabotering av farmene har foregått over lang tid, og bransjen står like støtt – det er færre farmer nå enn for 30 år siden, riktignok, men dette skyldes nok i stor grad en mye labrere interesse for pels nå enn på 80-tallet. Jeg ville blitt svært overrasket hvis farmene ikke har forsikringer som dekker tapene de får ved sabotasje. Ved å gi pelsdyroppdretterne positiv oppmerksomhet, så vil etterspørselen holde seg oppe, men med negativ oppmerksomhet vil etterspørselen dale – og dette vil nok redde betraktelig flere minker.

Pelsdyroppdrett generelt er problematisk på grunn av forholdene dyrene er nødt til å leve under selv i en farm hvor dyrene ikke opplever betydelige fysiske skader. Pelsdyroppdrett med dårlige forhold og et pinlig dårlig fungerende mattilsyn er enda verre.