Hei! Har et omvendt problem i forhold til hasjrøyking og angst, og lurer på om andre har erfaringer å dele! Og noen tips på hvordan takle hverdagen "når tåka letter".

På forhånd takk!

Her er min historie kjapt fortalt:

Hadde sosial angst før jeg begynte å røyke hasj når jeg var 18. Før dette var jeg alltid våken på alle detaljer rundt meg og var ekstremt selvbevisst.

Etter å ha røyka litt mer og mer noen måneder når jeg ble 18 år, ble jeg en helt annen person. Rolig, trygg på meg selv, og tok ikke ting så høytidlig mer.

Røyka i to år mer, og ble mer og mer tiltaksløs (fungerte i skole og samfunn) Traff en jente som jeg ble/var samboer med i 6 år, sluttet tvert. Etter tre-fire år kom angsten min igjen, og jeg ble vanskeligere og vanskeligere å leve med.

Etter bruddet tok jeg mer kontakt med mine gamle venner og røykinga begynte igjen etter et halvår.

Har nå røyka så og si daglig i 2,5 år, og hele livet mitt har stått dønn stille. Har problemer med å finne glede i alle de tingene som jeg likte å gjøre før, og bare "later som" jeg synes det er gøy/interressant for det meste i kreative, og rekreasjonelle settinger med venner.

Har nå holdt meg unna røyking i 2 uker, og det har godt relativt greit. Måtte sykmelde meg fra jobb andre dagen pga søvnmangel, men that's it.

Problemet mitt er mer som jeg sa, å finne glede i å gjøre ting jeg egentlig liker og brenner for.
Plutselig er jeg ingen "Andy Warhol" lenger, og begynner å lure på om jeg har knyttet identiteten min sterkt opp til det å være "stoner".