Jeg vet akkurat hvordan det føles, men å se verden som den virkelig er er det strengt tatt ingen som er i stand til tror jeg. Hva vet vi om hvordan ting egentlig er, utenfor vårt rammeverk? Hele opplevelsen vi har av virkeligheten oppstår innvendig, tilsynelatende pga ytre stimuli. Hvordan ting egentlig er "der ute" kan vi ikke si sikkert. Når du sitter og stirrer ut i skogen og fokuserer inn på, si et tre, så vet du med en gang at dette er et tre. Men hva er dette treet egentlig? Hele konseptet med "et tre" oppstår jo mellom ørene dine.

Selv om du har inntatt et hallusinogen og får en dyp og rørende opplevelse, er du fremdeles innenfor visse rammeverk og betingelser. Jeg skal ikke med det hevde noe om validiteten til slike følelser og opplevelser, men kun at jeg ikke synes det blir korrekt å si at man kan se verden slik den virkelig er. Selv vitenskapen kan i grunn ikke påberope seg noen absolutt sannhet, da den kun kartlegger mønstrene som oppstår i vår kollektive opplevelse av virkeligheten og konstruerer modeller vi kan jobbe med.