Jeg ble syk etter 2 uker med daglig inntak av heroin i sprøyte. rundt 0,5g per dag. Jeg viste det var en gylden grense på 2-3 dager for og slippe noen som helst fysiske abstinenser, og har eksperimentert med dette før. 3-5 dager på minus fører (for min del) til fysiske abstinenser. Grunnen til at jeg fortsatte etter min gyldne grense var mye problemer i min daværende livssituasjon som fikk meg til og gjøre ting uten og tenke meg om.

Ved slutting:
Søvnvansker. Halvsov knapt i én time før jeg var iskald og full av svette, dette gjentok seg time etter time hele natta. Svetten rant bokstavelig ut av kroppen min i dråper, og sengetøyet var helt søkk bløtt etter en natt. Skiftet ut sengetrekket hver natt, og la håndkle rundt meg som jeg måtte skifte flere ganger om natta.
Uro. Klarte absolutt ikke og holde meg stille og finne noen ro. Det var som om maur krøyp og klødde innerst inne i kroppen ved skjelettet. En evig kløe og rastløshet i musklene i både bein og armer.
Oppkast. Jeg var dårlig og spydde flere ganger om dagen. Ble dårlig og måtte spy mitt i måltider jeg prøvde meg på, og det var sjeldent jeg holdt noe mat lengre enn en times tid. Bananer, yoghurt og drikke var det jeg klarte og holde lengst på. Hadde også problemer med avføringen, som var tynnflytende veske.
Ujevn kroppstemperatur. Om dagen var det ofte jeg fikk skikkelige varmerush og begynte og svette som faen. Mens andre ganger ble jeg is kald inne i romtemperatur.
Angst. Bare det og gå på butikken gjorde meg svett i panna, og det var utrolig ubehagelig.

De verste abstinensene varte i 5 dager, men det tok meg over en uke for og komme meg tilbake til normalen. Angsten sliter jeg enda med, men det går i bølgedaler, og forverrer seg som oftest etter langvarige ruskjør, uansett om det måtte være speed eller heroin. De abstinensene der er det verste jeg noen gang har vært igjennom, men framdeles så har jeg ett umettelig sug etter og flykte inn i opiumverden hvor problemer ikke eksisterer, og tanker ikke fører til ubehagelige følelser.

Jeg er en tidligere speedfreaker, men takler rett og slett ikke speed så godt nå som før. Nå låser jeg meg fast i paranoide tankekjør, samt jeg har også en tendens til og la ting freake meg ut. Paranoid, psykotisk hypokonder freaker som teller hjerteslagene samtidig som alle møbler blir dekket av sølvteip fordi det da virker som det eneste logiske som kan redde mitt liv fra hjertestans, eller en dealer som skal ta knekken på meg.

Per dags dato består mitt liv faktisk av arbeid, daglig hasjrøyking, benzo i blant og morfin/heroin i blant. Speed de få gangene jeg er dum nok til og drikke alkohol (blir sugen på mer). Har heldigvis aldri blitt "grisehekta" av mitt misbruk over flere år, men jeg sliter så innmari med den angsten, de negative tankene, og det psykiske slitet som dagligdagse rutiner gir meg. Kommer nok aldri til og bli rusfri og leve ett normalt liv.

Blir så lei, så lei, at jeg iblant mister alt håpet og havner på kjøret med en mix av forskjellige rusmidler i 1-2 uker, og da gir jeg meg egentlig faen i om jeg dør eller overlever. Jeg ønsker ÉN dag fri fra negative tanker, men samtidig fri fra dop eller sug. Blir så lei meg når mine nærmeste har gitt opp håpet for meg og sier jeg kommer tilslutt og selge meg selv for dop på gata. Jeg har da min stolthet selv om jeg ikke har noen utdanning. Har fått meg arbeid nå, og PRØVER ihvertfall. Jeg er bare ei jente på 23 år, og har ikke lyst og fortsette med kjipe dager fram til jeg dør...

Vet ikke hvorfor jeg skrev dette, men følte bare for og lufte noen tanker. Føler meg faktisk bedre nå. Hadde en dårlig start på dagen.